So now, all alone or not, you gotta walk ahead. Thing to remember is if we’re all alone, then we’re all together in that too.
Jeg hadde aldri tenkt å se P.S. I Love You, men en dag når jeg ikke hadde noe nytt å se, bestemte jeg meg for å gi filmen en sjanse. Jeg angrer ikke. Jeg ble litt skremt av rollelisten der vi finner Hilary Swank, og spesielt Lisa Kudrow. Hilary Swank pleier å spille mer tøffe roller, hun er en typisk guttejente. Men selv om jeg hadde fordommer mot filmen, og Hilary Swank i en romantisk dramafilm, spiller hun bra. Den som stjeler showet er kjekkasen og medlem av karismaklubben, Gerard Butler. Jeg er heterofil, men den mannen kan jo sjarmere hvem som helst i senk. Fantastisk tilstedeværelse, og en skuespiller som gir mye av seg selv.
Det er alltid trist og jævlig når mennesker man er glad i dør. P.S. I Love You får frem denne ekle følelsen man kunne ha vært foruten her i livet. Lengselen blir så sterk, tryggheten er borte, verden er i ruiner. Man må gå videre i livet, men det tar veldig lang tid før man klarer i det hele tatt å ta de første stegene igjen. Det blir mange følelsesladede scener i filmen, og jeg satt med tårer i øyne flere ganger. Ikke ofte det skjer når jeg ser en film fra Hollywood.
P.S. I Love You blander sorg og komedie, og det fungerer. Det blir en veldig sjarmerende film jeg følte traff de viktigste punktene godt. En fin film for begge kjønn.
