In-ho ofrer alt for sin første forelskelse, som barn og som voksen.
A Love så jeg litt frem til. Regissør er Kwak Gyeong-taek som står bak den fantastiske og den beste gangsterfilmen jeg har sett, Friend. Hans siste film før A Love kom ut i 2006 og het Typhoon. Filmen var en gedigen skuffelse, men Kwak Gyeong-taek forsøkte seg på en annen type sjanger. Det skal ha ros for. Men i A Love er han tilbake der han først startet.
A Love er en av de bedre sørkoreanske filmene jeg har sett hittil i år. Filmåret 2007 går ikke inn i historiebøkene når det gjelder gode filmer fra Sør-Korea. Det gjelder hele 2007 fra Hollywood til Asia, dette har vært et labert filmår.
A Love byr på noen flotte slåsskamper i beste gangsterstil, og det er energi i scenene. De varer dessverre ikke lenge, men det lille vi ser er det kvalitet over. Når det gjelder selve historien og rollefigurene, sitter jeg med blandede følelser. Det er noen interessante rollefigurer i A Love, men de fleste forsvinner så fort de har bemerket seg. Dette er veldig skuffende da det var rollefigurer med karisma og jeg ble nysgjerrig på dem.
Karakterdybde finnes ikke i A Love, og jeg kjøper ikke hvordan In-ho faller for jenta når han som et barn blir invitert til hennes bursdag. Når han først dukker opp er det fullt kaos, for moren skylder penger og kreditorene henter gjenstander som har verdi. Det er det siste han ser til jenta, før hun plutselig dukker opp når han er tenåring. Og jammen har ikke In-ho blitt kompis med hennes bror. Så begynner det å balle seg på, og In-ho gjør alt for at hans store forelskelse skal ha det trygt og godt. Det ender med fengselsstraff, og han ser henne ikke igjen med det første. Når hun først dukker opp igjen har In-ho blitt voksen og er en lojal undersått til en mektig eldre mann. Da blir filmen veldig lik A Bittersweet Life. De som har sett den filmen skjønner hva jeg mener, og da har han truffet damen i sitt liv hele tre ganger. Men når de først møtes, er møtet kort og som seer skjønner jeg ikke hva In-ho ser i henne. In-ho gjør alt for henne, men jeg føler ikke at det er noe kjemi mellom dem. Mangelen på karakterdybde må ta mye av skylden her.
A Love ser bra ut og byr på god filmmusikk. Jeg følte at denne filmen kunne ha vært så mye bedre hadde bare Kwak Gyeong-taek konsentrert seg mer om kjærlighetsforholdet og karakterdybden mellom de to sentrale rollefigurene, og da kuttet ut noen av de andre rollefigurene som hadde fortjent så mye mer. Filmen burde også ha hatt en lengre spilletid på rundt 20 minutter.
Underveis følte jeg at Kwak Gyeong-taek undervurderte meg som seer, for historien går så mye på skinner at det ble fordummende til tider. Hendelsene og møtene mellom de to elskede ble presset på meg som seer, og det føltes unaturlig ut.
A Love er en helt ok gangsterfilm hvis man godtar hendelsene i filmen.
