En langsom hevn.
En lege tar hånd om et spedbarn som så å si er dømt til døden når en minister tar over makten under et kupp. Hele klanen til dette spedbarnet blir drept under kuppet, og denne ungen får det ikke lett under oppveksten når han blir en brikke i et hevnspill. Samtidig må han også skjule sin identitet.
Jeg var svært skeptisk til Sacrifice, men når rulleteksten kom opp på skjermen satt jeg å nøt den vakre og emosjonelle filmmusikken, og fastslo at dette var en flott og emosjonell hevnfilm. Sacrifice er så stilren og elegant. Den ser selvsagt visuelt bra ut, skuespillerne er knallgode og filmmusikken er så vakker. Spesielt melodien som blir avspilt i den siste scenen og i starten av rulleteksten. Så vakker og sårt, passer følelsen man får underveis.
Skurken er herlig ond når han gjør en sjokkerende ting tidlig i filmen. I starten føler man at dette vil være en vanlig film om maktkamp og forræderi, men etter den grusomme scenen forandrer filmen seg til å bli en elegant hevnfilm der man bare kan nyte de solide rolletolkningene og den langsomme hevnen som tar 15 år før den kan igangsettes.
De snille skal alltid straffes når de handler i god tro. Sacrifice gjør dette på en så elegant måte, dette er helt klart en undervurdert film som flere må se.
