En ufyselig sjakkmann.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Digital 5.1
Året er 1972, og en amerikansk sjakkmester skal møte den beste sjakkspilleren i verden i VM- finalen i sjakk. Men det er ikke så lett å få ham til sjakkbordet, for han har alvorlige psykiske problemer som kan ødelegge dette mestermøtet.
Pawn Sacrifice er regissert av Edward Zwick (The Last Samurai, Blood Diamond), og i hovedrollene finner vi Tobey Maguire , Liev Schreiber, Michael Stuhlbarg og Peter Sarsgaard. Det er en meget fin sammensatt rolleliste. Filmen er også basert på sanne hendelser.
Pawn Sacrifice er en film jeg likte svært godt. Jeg elsker å følge selvdestruktive mennesker som er smarte, men selvfølgelig når de er så smarte og gode i det de gjør, så pleier mange å slite med alvorlige psykiske problemer. De får en slags kortslutning i hjernen, og det er interessant å følge protagonisten i Pawn Sacrifice.
Protagonisten fikk jeg faktisk ikke vondt av. Det er veldig underholdende å følge ham, men han er så ufyselig. Normalt sett får man vondt av personer som er psykisk syke, men noen utvikler en svært kvalmende personlighet som blir vanskelig å svelge. Protagonisten er i perioder pengegrisk, høy på seg selv og han bryr seg ikke om andre, dette er en svært usympatisk karakter man håper vil tape VM-finalen.
Når det gjelder protagonistens erkefiende, den russiske sjakkspilleren Boris Spassky, så får han nesten ikke noe skjermtid. Han har dessverre ikke mye personlighet, han er en slags rockestjerne som akkurat har oppdaget at det er noe som kalles for solbriller, men utover det bruker ikke Pawn Sacrifice noe tid på å introdusere denne karakteren.
Det er også fascinerende å se når nerdete og ekle sjakkspillere blir forgudet og tror de er rockestjerner. Det er så vilt å se på, men slik er nå den gale verden vi lever i. Sexy sjakkspillere, finnes virkelig det, og da mener jeg virkelig gode mannlige sjakkspillere?
Tobey Maguire er fantastisk i rollen som Bobby Fischer. Han har et ansikt som jeg hater, han har et slags furteansikt og drittungetryne, og han kler denne rollen som hånd i hanske. I Pawn Sacrifice leverer han til nå sin beste rolletolkning i karrieren. Du vil elske og hate hans karakter i Pawn Sacrifice.
Pawn Sacrifice må jeg si var en positiv overraskelse. Reisen er interessant, og protagonisten er bare en kvalmende type jeg ikke fikk sympati for. Men man trenger ikke alltid å ha en hyggelig protagonist i en film, man trenger bare en karakter man føler avsky for eller som man finner interessant. Jeg følte begge deler når jeg så Pawn Sacrifice.
Bilde: 8/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart med matte farger. Bildet er ikke så skarpt.
Dialogen er litt lav, det gjelder hele lydsporet. Det skjer ikke mye i sidehøyttalerne i det hele tatt, dette er en dialogfilm og ikke noe annet enn det.