Etterdønninger.
Aftershock er en film som er basert på sanne hendelser, det vil si et jordskjelv i Kina som fant sted i 1976. Jordskjelvet krevde 240000 menneskeliv. Resten av historien om menneskene er fiksjon så vidt jeg vet.
For de som tror at dette er en typisk popcornfilm må se en annen vei eller være klar for en sterk emosjonell reise der en familie skiller vei etter jordskjelvet. Det er lykke og harmoni de første 10 minuttene, så kommer jordskjelvet som alltid vil påvirke livene til rollefigurene vi blir kjent med.
Det er fælt å si det, men når jordskjelvet inntreffer koste jeg meg. Hvorfor? Fordi at Hollywood ikke klarer å lage denne type filmer som emosjonelt er realistiske, og de holder tilbake når mennesker dør. Her er det blod og kaos. Lik etter lik ligger strødd rundt omkring, eller de ligger fastklemt. Det var så deilig å se en realistisk film som viser realistiske resultater når et stort jordskjelv inntreffer. Mine tanker går spesielt til drittfilmen 2012.
Historien er gripende og rørende, filmmusikken er strålende, bildene vakre og grusomme og skuespillerne kan nesten ikke bli bedre. Aftershock er en perfekt emosjonell film for dem som har lyst til å føle med rollefigurene, se for seg sitt eget liv og som får deg til å tenke på hvis dette hadde skjedd deg og din familie. Valget moren må ta når hennes unger er fastklemte, er en scene som har brent seg fast til minnet mitt for evig og alltid. Det er en grusom scene, en scene som føles så virkelig. Hvorfor hun valgte den hun gjorde tror jeg ikke vi får svar på, kanskje jeg gikk glipp av det, men jeg kan ikke huske at hun forklarte det. Eneste forklaringen jeg sitter med er at en gutt i mange land er verdt mer enn en jente, grusomt men sant.
Aftershock er en av de beste filmene jeg har sett i 2010. Denne vil garantert komme høyt opp på min topp 15-liste når filmåret 2010 skal ringes inn.
