Læremesteren.
Confucius vet jeg ingenting om, jeg lærte litt av denne filmen som tar seg store friheter etter det jeg forstår. Chow Yun Fat er solid, det er han alltid, det er manuset og redigeringen som er de store svakhetene. Jeg har sagt det før, de fleste kinesiske regissører er ikke flinke nok til å introdusere karakterer og navn på en god måte. De bare pøser på med navn og tidsperioder som om alle i verden skal kunne kinesisk historie. Klippingen og tempoet er overalt, dette er elendig redigering på sitt verste!
I ettertid leste jeg litt om Confucius, og det er ikke noe som helst tvil om at spillefilmen kommer med usannheter om denne tenkeren og læreren. Det ødelegger selvsagt mye når man presterer å bruke så mye fiksjon som de gjorde her.
Den første halvdelen er den beste med politikk og menn som er høye på seg selv. Den andre halvdelen skuffet. Vi kommer aldri innpå Confucius som menneske og person, manuset går aldri i dybden på personen. Han sier kloke ord, men hva føler han når han ser menneskene rundt seg som følger ham overalt sulter? Hva er det som driver ham når vi aldri ser de store resultatene der han reiser rundt og lærer andre mennesker? Det får vi aldri svar på.
En ujevn film som hadde potensiale, og som får Confucius til å fremstå som en mystisk mann som var forut sin tid.
