Visit my YouTube channel here.

The Karate Kid (2010)

Life will knock us down, but we can choose whether or not to stand back up.

Når jeg vokste hadde jeg ikke noe spesielt forhold til Karate Kid-filmene. For en som allerede da så kampsportfilmer fra Asia, imponerte ikke Karate Kid-filmene når det gjaldt kampscener. Men det er ikke akkurat kampscenene filmene vil bli husket for, det er livsfilosofien. Det å bli født er en hard kamp, for noen er det en kamp for livet å bli akseptert i samfunnet og finne seg selv.

Jeg fikk brekningsfornemmelser når jeg hørte nyheten om at Harald Zwart skulle regissere en nyinnspilling der handlingen finner sted i Kina, og at Jaden Smith skulle ha hovedrollen etter den katastrofale rolletolkningen han leverte i The Day the Earth Stood Still. For de som er opplyste vet jo at karate hører hjemme i Japan, kung fu hører hjemme i Kina. Det blir helt feil å kalle filmen for The Karate Kid. Jeg leste et intervju der Harald Zwart forsvarte navnet med noen idiotiske utsagn som ikke hører hjemme i min perfekte kampsport-verden. Harald Zwart er sikkert en hyggelig fyr, men kampsport har han ikke greie på. The Kung Fu Kid er et passende navn, ferdig med den saken.

Er nyinnspillingen bedre enn originalen? Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men ja! Grunnen til det er bedre skuespillere, spesielt Jaden Smith er så mye bedre enn Ralph Macchio fra originalen. Jaden Smith er elendig i åpningsminuttene der det virker som om han har røykt marihuana, men så åpner han ser mer opp, og kjemien mellom ham og Jackie Chan er til å ta og føle på. Det er noe som bare sier klikk, spesielt i de mest følsomme scenene.

Jackie Chan er også bedre enn Pat Morita. Det er noen uvitende mennesker som sier at dette er den første filmen de har sett der Jackie Chan viser litt snev av skuespillertalent, da har jeg dette å si. Lite opplyste mennesker har jeg lite respekt for! Hold munnen din lukket hvis du ikke vet hva du prater om, det er det verste jeg vet! Jackie Chan har i flere filmer vist at han kan takle mer seriøse roller, det er bare at han aldri helt har fått sjansen. Fansen vil se actionkomedier og vågale stunts. Da pleier ikke manuset å være av den dypeste sort.

Filmmusikken, kamerabruken og vakre Kina med sin kampsportfilosofi løfter denne filmen høyt opp. Historien er enkel, men jeg fant mye menneskelighet i denne nyinnspillingen. Klart det er merkelig å se moren til Jaden Smith etterlate sønnen sin til en eldre kineser hun ikke kjenner, mannen kan jo være pedofil for alt vi vet. Men det glemmer man ganske så raskt når Jackie Chan overbeviser stort med sin varme rolletolkning.

Når det gjelder kampscenene holder de et helt annet nivå enn de vi fikk se i originalen. Her er det spenstige kampsportutøvere med hjelp av vaiere som vet hva de holder på med, selv Jaden Smith ser bra ut. Vi slipper den tåpelige slutten i originalen der Ralph Macchio står og hopper på ett bein, takk og pris for det! Eneste jeg har å utsette på er klippingen og for mange nærbilder, men nå er dette en Hollywood-produksjon, så man kan ikke forvente noe annet.

Jeg tror de fleste vil bli positivt overrasket over denne nyinnspillingen. Jeg hadde store fordommer mot filmen, skuespillere og regissøren, men jeg tok skammelig feil. Denne nyinnspillingen er bedre og dypere enn originalen.

En kommentar til «The Karate Kid (2010)»

  1. Likte faktisk filmen bedre enn jeg trodde jeg kom til å gjøre… MEN, kamera arbeidet på slutt kampene var rævva og ødela litt av inntrykket mitt. Burde ha lagt mer i kamera arbeid på slutten siden det hele liksom skal ta av da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: