Trollmenn.
Woochi er en glattpolert film fra Sør-Korea med trollmenn og effekter. Filmer som bruker mye dataeffekter er ikke noe man forbinder med spillefilmer fra Asia. Det koster for mye penger, og resultatet pleier heller aldri å bli særlig bra. Woochi har med sitt budsjett klart å få mange av effektene til å gli inn i landskapet uten at man tenker at dette er dataeffekter, men dessverre er monstrene en helt annen sak. De ser først og fremst ikke ut med ett rottehode og ett kaninhode. Effektene på monstrene er ikke gode, her har vi effekter som ikke glir inn. Sånn er det bare, men dette er ikke det største problemet Woochi har.
Regissør Dong-hun Choi har øye for det estetiske, det viste han med Tazza: The High Rollers. Men han glemmer å skape rollefigurer man kan bry seg om. En ting jeg legger merke til er hvor overfladiske rollefigurene er. De er bare der, de har noen trekk som skiller den ut, men det meste blir veldig svart-hvitt. Spesielt kvinnene i filmene er bare der for å se deilige ut, noen av dem overspiller så jeg må felle en del tårer. Ingenting er verre å høre en sørkoreansk kvinne som smisker med alt og alle.
Den som redder filmen er en skuespiller som heter Yun-seok Kim. Han kom ut av intet med The Chaser. Han er ikke akkurat en ung mann, men fy pokker for en herlig skuespiller! Han kan minne meg om Min-sik Choi (Oldboy), hans kroppsspråk er mye av det samme. Han trollbinder meg, det er noe spesielt med ham, se bare på hans rolletolkning i The Chaser.
Woochi er en lang film med en spilletid på rundt 135 minutter. Det er selvsagt for lenge. Sørkoreanerne liker å lage lange filmer med en del unødvendige scener som ikke fører noe sted. Eneste det gjør er å irritere seerne. Kjærlighetshistorien er nok en gang dødfødt. Helten er en interessant og morsom rollefigur i starten av filmen, men skuespilleren som spiller ham går i stygge klær og blir usedvanlig blek når han våkner fra dvale etter noen hundre år. Jeg takler ikke menn som er mer feminine enn kvinner, jeg hater jåleri og solbriller!
Woochi er en lett popcornfilm med noen fine actionscener, men med veldig lite innhold. Det er artig at sørkoreanerne nå prøver å bruke mer penger på å lage film, men de har og kommer nok aldri til å ha de ressurser som trengs for å lage en popcornfilm som man finner i Hollywood.
