So when’s Anne Frank gonna smoke Hitler?
Freedom Writers er basert på sanne hendelser. Jeg begynner å bli rimelig lei av disse filmene der en lærer forandrer en hel klasse som er gjengmedlemmer. Noen av filmene fungerer, men noen av dem føles unødvendige. Freedom Writers er en av de unødvendige.
Skuespillerne gjør en ok jobb, men rollefiguren til Hilary Swank irriterte meg noe så grenseløst med at hun kun tenker på sine elever, men glemmer at hun har andre i sitt liv. Første timen er kjedelig og uinteressant, for her er det hissig ungdom i fokus som ikke ser ut som om de er 14-15 år gamle. De tror de er tøffe, og ingen kødder med dem. Alt løses med vold. Jeg er så drittlei av disse stereotypiske karakterene i filmer som dette, de er bare patetiske.
Den siste timen er litt bedre, men når alle danser med hverandre og alt er fryd og gammen, så ødelegger dette også filmen. Dette er en vanlig, trygg Hollywood-film der alt går bra. Når det gjelder stereotypiske rollefigurer, så gjelder ikke det bare elever, men også vise-rektoren som er så sinna og en elendig menneskekjenner. Det hadde vært så deilig hvis Hilary Swank hadde gitt denne drittkjerringa en på nesebeinet slik at blodet sprutet. Slike mennesker trenger man ikke i verden.
Freedom Writers ga meg ikke noe nytt, og den ble aldri dramatisk. Dette var til tider en energiløs film uten en egen identitet.
