Visit my YouTube channel here.

Bridge to Terabithia (2007)

Just close your eyes and keep your mind wide open.

Bridge to Terabithia er basert på en bok. Jeg har ikke lest eller hørt om den. Når jeg så traileren til denne filmen, så trodde jeg at dette var en fantasifilm lik Harry Potter og Narnia-filmene. Dette er en barnefilm, men en langt mer alvorlig barnefilm enn Harry Potter og Narnia-filmene.

Filmen handler om to ensomme personer som ikke har det lett hjemme eller på skolen. De skaper sin egen eventyrverden ute i en skog, og der finner de lykke. Det er ikke så mye fantasi i Bridge to Terabithia, fokuset blir på hverdagen til ungene og hvordan de takler problemene de står ovenfor.

For min del ble filmen litt for fjollete, og den ga meg svært lite. Det filmen mangler er karakterdybde og den skulle hatt lengre spilletid. Men selv om filmen var fjollete og uinteressant for undertegnede den første timen, så var den veldig god den siste halvtimen. Filmen skiftet da helt kurs, og det var en kurs jeg satt pris på. Bridge to Terabithia hadde vært enda sterkere hadde den i starten fokusert på hovedpersonene litt sterkere og kommet mer under huden på dem. Men nå er dette en barnefilm, så det er litt mye å forlange.

Barneskuespillerne er ikke noe å rope hurra for. AnnaSophia Robb som spiler Leslie Burke har en fin utstråling, men er ikke noen stor skuespiller til nå. Resten imponerer ikke her av barneskuespillerne. De voksne rollefigurene blir spilt av Robert Patrick og Zooey Deschanel. Begge er gode og solide skuespillere som gjør jobben sin meget bra.

Bridge to Terabithia er en dypere barnefilm, og således en ok film. Men for oss eldre så skummer man bare overflaten når det kommer til dramadelen. Fantasiverdenen og effektene var kjedelige når man ser på Harry Potter og Narnia-filmene. Men det er ikke der fokuset til Bridge to Terabithia ligger.

6 kommentarer til «Bridge to Terabithia (2007)»

  1. Flipped er en langt bedre barne/ungdomsfilm med mye av samme tematikken, bortsett fra at den er god nok til at den slipper å ta livet av hovedpersonene sine for å stimulere følelser, slik som denne drittfilmen spekulativt gjør for å tvinge frem tårepressa hos unge og dumme seere som ikke veit bedre enn at de ser på dritt med barneskuespillere uten snev av talent.

    1. Flipped står på listen over filmer som skal sees. Jeg ligger sikkert etter med 200-300 filmer om dagen, mye å ta igjen. Nå husker jeg svært lite av Terabithia, men jeg blir alltid glad når noen unge mennesker dør i filmer. Synes vi ser det for lite, de skal alltid beskyttes og ingenting kan ramme dem. Men som sagt, jeg husker svært lite fra denne filmen.

  2. Det er kun «gøy» med unge som faller i fra som fluer når det skjer med jævelskap, ikke når det brukes som pengepresse av Hollywood. Fluenes herre og Battle Royal er gode eksempler på gode historier hvor dødsfallene er en naturlig del av en fantastisk god historie. Bridge…handler ikke om ett tema hvor dødsfallet er naturlig del av filmens oppygning, de fant vel ut at det var lurt å bruke penger på å filmatisere en drittbok, nettop fordi dødsfallet var så spekulativt at det ville presse opp seertallet og inntjeningen siden det er en slik ein hjartevarm og trist historie….Hollywood trist er bare kleint for meg, jeg heier uansett som regel på skurkene, da de fleste Hollywoodheltene i nyere store produksjoner er irriterende jålebukker som jeg gjerne ville sløyet med en sløv kniv…De fleste ser ut som, høres ut som, oppfører seg som unge jenter. Velkommen til 00 tallets filmhelter, hvor det ser ut som de samme jævlene som styrer modelbransjen har fått ta over Hollywood….»end of rant»

    1. Jeg skjønner hva du mener, og er ganske enig, gjelder alle type sjangerfilmer som må ha en klisje som er til å spy av. Siden du liker Clint Eastwood, så hater jeg hvordan ting utvikler seg i Million Dollar Baby når Swank blir alvorlig skadet. Den scenen ødela hele filmen for meg, passet ikke inn i det hele tatt. Den skaden kunne kommet fra andre ting enn akkurat en jævla stol.

      Hehe, kunne ikke sagt det bedre om dagens actionhelter fra Hollywood. Synd at Dwayne Johnson ikke blir brukt mer til actionfilmer, men nå er det ikke lenger musklene som teller, det er utseendet. Orlando Bloom sier alt.

  3. Jeg liker Eastwood sin regi, hans måte å binde bilder, finne de riktige bildene og føre historien gjennom kameralinsene. Tror ikke ha har skrevet manus til mer enn 1 av filmene han har regisert. Liker ikke handlingen i hverken million dollar babe eller 2-3 av de andre filmene hans, selv om letters from Ivo Jima er en knallfilm på alle områder.

    På 80 tallet trodde jeg alle actionheltene (Willis, Arnold, Sylvester, Van Dam osv osv) var dårlige skuespillere mens de gode spillte drama og trillere (Hoffman, Newman, Nicholsen osv osv).

    Men når jeg ser Reeves, Bloom og disse «heltene» man bare vil sparke i ballene med jernsko (hardt) så skjønner jeg at disse såkalte dårlige actionheltene fra 80 og starten av 90 tallet faktisk hadde noe som er viktigere en fudebenådet skuespillertalent, nemlig macho utsråling og glimt i øyet, desuten tok de seg sjelden seg selv eller filemene de spillte i selvhøytidlig.

    1. Jepp, uten uttråling, muskler og kampsportbakgrunn fungerer ikke dagens actionhelter fra Hollywood. Yuen Woo-ping reddet nok The Matrix der. Det har mye å si på troverdigheten at actionhelter oppfyller visse krav, eller så blir det svært lite troverdig. Vanlige superheltfilmer blir noe annet, men det holder ikke med vakre menn og damer i actionroller som ikke er troverdige i sine roller.

      Jackie Chan er Gudfaren, så følger Sly og resten av gjengen. Nå skal det sies at Sly ikke er en dårlig skuespiller.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: