There’s a tiny person on that speck that needs my help!
Horton Hears a Who! er ikke den morsomste filmen jeg har sett, men den er veldig sjarmerende. Spesielt innbyggerne i Whoville er noen små sjarmtroll. Dyrene i jungelen gjør ikke så mye ut av seg, det er Whovillene som stjeler showet. Det merkes godt at Jim Carrey er stemmen til Horton, for Horton blir mer slitsom enn morsom. Horton er mer en tilbakestående elefant som nok vil sjarmere de yngste, men for oss voksne blir han for dum og slitsom i lengden.
Jeg har sett bedre animasjon, animasjon i Horton Hears a Who! blir veldog kald og steril, jeg satt ikke med følelsen av at vi befant oss i jungelen i det hele tatt. Det blir lite levende og en en smule kjedelig visuelt sett i jungelen.
Uansett så var ikke Horton Hears a Who! en dårlig film, og det kan vi takke Whovillene for. Artig små krabater jeg ville bli nærmere kjent med.
