Møt Paddington, han er en hyggelig, snakkende bjørn.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1, Norsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Bjørnen Paddington tar turen over til London for å finne seg et nytt hjem etter at et jordskjelv ødela hans hjem i Peru. Men det han trodde det skulle være lett, viser seg å være vanskeligere, for menneskene i London er ikke så snille og greie. Men så treffer han en familie på fem som gir ham en sjanse. De har tenkt å finne noen som kan ta seg av ham, for far i huset er ikke glad i dyr og farer. Det Paddington og familien ikke vet er at det er en gal kvinne som er ute etter Paddington, og hun har tenkt å stoppe ham ut.
Paddington er basert på de populære barnebøkene. Filmen er regissert av en for meg ukjent regissør, Paul King. I hovedrollene finner vi Hugh Bonneville, Sally Hawkins og Ben Whishaw.
Jeg tror faktisk jeg aldri har hørt om bjørnen Paddington. Men jeg hadde fått med meg at filmen har fått veldig gode kritikker til å være en barnefilm. Så jeg var veldig nysgjerrig på hva denne bjørnen kunne gi meg med tanke på at jeg aldri har hørt om ham.
Jeg kan si det med en gang, jeg fant Paddington veldig sjarmerende på grunn av av den sjarmerende og uskyldige bjørnen. Det jeg også likte var at ingen mennesker bryr seg om at de har en liten bjørn rundt seg som kan snakke. Dette aksepterer menneskene som er i kontakt med denne bjørnen, så da slipper man maset med sjokkerte mennesker som ikke tror sine egne ører når en liten bjørn med hatt begynner å prate helt vanlig.
Nå er dette en barnefilm, og det merker man på tonen og karakterene, på det punktet har ikke Paddington noe nytt å tilby. Familien som Paddington bor hos kan ikke bli mer stereotypiske. Far er overbeskyttende, mor er mer åpen for forandringer og ungene er ikke direkte lykkelig. Men så kommer Paddington i bildet, han forandrer denne familien og til slutt blir han selv akseptert som et medlem.
En ting filmen kunne ha spart seg for var skurken spilt av Nicole Kidman. Dette er virkelig en kjedelig og karikert skurk som ikke fungerte. Det beste hadde vært å strøket denne karakteren fra manuset, man kunne ha funnet på noe annet.
Ellers er dette en sjarmerende og faktisk til tider morsom film med en herlig liten bjørn i hovedrollen. Jeg håper at Paddington faktisk får en oppfølger, noe den vel sikkert får, for den gjorde det ganske bra på kino.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: /10
Bildet er klart, ganske skarpt og fargene er gode og varme.
Dialogen er klar og tydelig. Paddington har et livlig lydspor som fyller opp rommet flere ganger underveis.