Søppelgutta.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Portugisisk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Tre brasilianske gutter som bor på en søppeldynge får trøbbel med korrupte politimenn når de finner noe viktig som en mektig og korrupt politiker er ute etter. Men det guttene finner er ikke klare bevis, de må først løse noen gåter før de finner premien som kan velte og fengsle mektige personer.
Trash er regissert av Stephen Daldry, hans siste film før Trash, Extremely Loud & Incredibly Close, var en skikkelige stinkbombe. Men ser man bort fra hans to siste filmer, har han faktisk laget filmer som Billy Elliot og The Hours.
Jeg skjønner ikke hvorfor så mange turister tar turen til Brasil og Rio de Janeiro med tanke på all korrupsjon og det myndighetene ikke gjør for gatebarna. Jeg skjønner bare ikke hvorfor noen vil legge igjen penger, nyte livet og så dra hjem mens andre lever skikkelig i dritten. Jeg håper dere setter en matbit i halsen og blir kvalt!
Det er to kjente Hollywood-skuespillere med i Trash, Rooney Mara og Martin Sheen, men de får ikke mange minuttene foran kameraet. Jeg skjønner ikke poenget med å ha disse med i filmen, for hvem som helst kunne ha erstattet disse to.
Dette er først og fremst en brasiliansk film der vi følger tre unge gutter som er hjemløse og som jobber og bor på en søppeldynge. De finner noe som korrupte mennesker vil ha tak i, og dette er ikke griske gutter, de har faktisk moral og samvittighet.
I starten kan filmen ligne litt på City of God der vi føler guttene og deres liv på søppeldyngen. De lever i sitt eget lille univers, og faktisk synes jeg det er synd at filmen ikke kunne ha lagt handlingen kun til denne søppeldyngen, for her må det finnes mange rare personligheter. Jeg likte veldig godt den unge gutten med dårlig hud som blir kalt for rotta. Hans lille hjem klarte å skape en følelse av et eget univers, og jeg ville se mer av dette.
Ser man på en kjempepopulær film som City of God, kan man dra litt kjensel på den brasilianske energien fra den filmen. Trash har ikke noen overraskelser på lur, man vet hvordan det hele vil ende selv om guttene i noen enkelte situasjoner ligger veldig tynt an.
Trash blander litt lek og blodig alvor. Nå er jeg vant med sjangerblandinger etter å sett så mange sørkoreanske filmer, men skal jeg være ærlig likte jeg ikke de mørkeste partiene i Trash. Det gjelder spesielt en sekvens med den unge gutten som virkelig får unngjelde. Plutselig blir det mer lek og farger, så blir det blodig alvor der kulene suser forbi kroppene til de unge guttene. Filmen er for all del underholdende, men jeg skulle ønske at skurkene fikk mer skjermtid og at de hadde mer personlighet.
Trash er en underholdende film, men den er ikke i nærheten av klassikeren City of God.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, skarpt, detaljert og fargene er varme. Her kan man ikke klage på bildekvaliteten.
Dialogen er klar og tydelig. Trash har faktisk et livlig lydspor der rommet blir fylt opp flere ganger underveis med mye filmmusikk. Lydsporet er veldig aggressivt.