To yngre brødre synes at deres mor oppfører seg merkelig når hun kommer hjem igjen etter å ha operert ansiktet sitt.
Goodnight Mommy er en film som brenner sakte. I starten fikk jeg følelsen av å se en slags tolkning av det sørkoreanske mesterverket, A Tale of Two Sisters.
Men et mesterverk kan man ikke kalle Goodnight Mommy. Den har sine øyeblikk, spesielt i starten når de to guttene blir herset med av sin mor. Det er litt intenst. Men så begynner guttene å ta tilbake, og da beveger Goodnight Mommy seg inn på et annet territorium, mer vil jeg ikke si om den saken.
Det er så å si kun tre karakterer med i filmen. Det dukker opp noen andre karakterer som ikke får mye skjermtid, de har ikke mye å si for handlingens del. Så det blir de to guttene og moren, det som blir problemet med det er at filmen er veldig kald og jeg følte faktisk ikke noe for guttene underveis. Jeg hadde litt vondt av dem i starten, men så begynner det å skje ting som gjør at guttene ikke er uskyldige lenger.
Hvis du liker kjølige filmer med kjølige karakterer og et veldig lite univers, kan Goodnight Mommy være verdt å sjekke ut. Men jeg ser heller mesterverket, A Tale of Two Sisters, om igjen og om igjen enn denne filmen. Den blir for steril.
