Sleeping is for fags.
Police Academy var en gjenganger i min barndom. Når jeg så denne filmen igjen mange år etter, så var den ikke like god som jeg mente den var. Det er jo egentlig typisk, at filmer man likte veldig godt som barn, ikke holder seg like godt når man igjen ser dem i voksen alder.
Filmen starter veldig forsiktig, men tar seg opp etter hvert. Filmen byr ikke på de store latterkulene, men den har sine øyeblikk. Den morsomste scenen er når Lassard tror Mahoney har gitt ham en sugejobb. Eller når noen kadetter havner på Blue Oyster Bar, som er en knallhard homseplass. Og man kan heller ikke glemme når Harris besøker rumpehullet til en hest.
Rollefigurene i filmen er gode, og alle har sine spesialiteter. Favorittene mine er den våpengale Tackleberry og Thaddeus Harris. Lassard, Mahoney og Harris er sjelene i denne serien, og uten dem hadde det ikke vært like interessant.
Police Academy er ikke den morsomste filmen, for den første halvdelen er for trygg. Heldigvis slipper den seg mer løs i den andre halvdelen, og filmen byr på noen fine scener. Jeg virker litt hard i kritikken, det kan virke som om jeg ikke liker filmen, det stemmer ikke. Det er bare at jeg trodde jeg skulle gi den en høyere karakter.
