En samurai får i oppdrag å drepe sin svigerbror. Svigerbroren har fornærmet den mektigste lederen i klanen, og han må bøte med livet. Men har rømt sammen med sin kone, som er samuraiens søster.
At River’s Edge er en vakker film med en ganske god historie om lojalitet, ære og blodsbånd. Nå er japanerne veldig hårsåre, det ser man på lederen for klanen som har gjort en stor blunder. Men lojaliteten står høyest, så selv om protagonisten gjør noe man ikke liker, så forstår man ham med tanke på familien og hans søster.
Visuelt så ser At River’s Edge strålende ut med vakre bilder. Filmmusikken er også god, selv om kjenningsmelodien blir spilt litt for ofte. Slutten er spennende selv om man vet utfallet.
Det eneste jeg savnet var litt mer karakterdybde, karakterene er ferdigutviklet fra starten av, man ser en enkelt scene fra fortiden når samuraien og søsteren sammen med en tredje person leker seg litt i vannet. Denne scenen skal si det meste om søsteren og hennes forhold til broren og den hun elsker.
At River’s Edge er en solid film som ikke varer for lenge, og spilletiden går ganske så raskt unna. Tempoet er lavt, men jeg kjedet meg ikke. Jeg skjønner godt at filmen vil være litt langtekkelig for mange, men gi filmen en sjans hvis du liker litt reflekterende samuraifilmer.
