Dead or alive, you’re coming with me!
RoboCop har de fleste filminteresserte sett. Jeg har sett den rundt 6-8 ganger i mitt liv, og selv om filmen er god, når den aldri toppen i min filmverden. Problemet er at rollefiguren RoboCop er så ufattelig kjedelig. Filmen er kald, det samme er RoboCop, selv om han underveis begynner å føle igjen.
Paul Verhoeven har skapt en kald verden, men noe varme trenger man, og når det eneste vi ser er noen gamle minner og at Alex J. Murphy aksepterer den han er, må jeg riste på hodet. Dagens superheltfilmer er en del dypere enn RoboCop, og jeg synes heller det ikke er for mye å forlange at man i det minste skaper en rollefigur man bryr seg litt om, som man kan føle med, men her lykkes ikke Paul Verhoeven i det hele tatt.
Det beste med RoboCop er skurkene spilt av Ronny Cox og Kurtwood Smith. Disse to er flinke når de spiller drittsekker, og prikken over i-en er at de to medvirker i samme film og spiller på lag. Actionscenene er greie, men underveis blir de ensformige. Mer variasjon hadde ikke skadet.
Jeg kommer aldri til å rangere RoboCop helt oppe i toppsjiktet. Den har grove mangler som gjør at jeg ikke sitter med noe form for følelser etter filmen. RoboCop er en kald faen, det samme er jeg når Paul Verhoeven misslykkes med det emosjonelle, hvis han i det hele tatt forsøkte.
