En småkjeltring som forsøker å få orden på livet sitt, havner i trøbbel når politiet tror han står bak et drap på en mann. Det viser seg at mannen han kjørte rundt med hadde noen sensitive opplysninger som flere vil ha tak i. Nå er det småkjeltringen som er i besittelse av de sensitive opplysningene, og de eneste som kan hjelpe ham er hans egen sønn, en politimann og en journalist.
Det man får med Running Man er lette og hule karakterer, mye action og løping, en dose med dårlig drama og selvsagt ender historien bra for de snille karakterene. Det morsomste med filmen er når protagonisten hele tiden har flaksen på sin side når han på mirakuløst vis unnslipper og overlever farlige situasjoner. Man føler aldri at han er i direkte livsfare, selv om han har noen slemme tøffinger etter seg hele tiden.
Running Man er en grei actionkomedie som aldri direkte blir kjedelig, men spilletiden er litt for lang. Filmen varer i nesten 127 minutter, det er 25 minutter for mye. For selv om Running Man aldri blir kjedelig, så merker man den lange spilletiden når det ikke skjer så mye nytt. Det blir mye av det samme hele tiden, det hadde vært fint hvis Running Man kunne by på noen minnerike actionscener som man ikke har sett tidligere. Men det har altså ikke Running Man på menyen.
Running Man er en lett og lystig film som ikke har så mye nytt på menyen, men tro meg, dette er en underholdende film som aldri irriterer slik som mange andre filmer fra Sør-Korea kan gjøre i denne sjangeren. Den gjør et lurt trekk der den aldri bruker mye tid på dårlig og tilgjort drama, man får bare en liten dårlige dose.
