En seig politimann.
Running Turtle tok meg tilbake når man fant enkle, men gode filmer fra Sør-Korea. En politimann vinner en stor sum penger, en kriminell stjeler pengene og etter det rakner alt for politimannen. Pengene er vekk, kona vil ikke se ham, og han mister jobben. Det eneste som holder ham oppe er å fakke den kriminelle mannen som er en jævel til å slåss. Den tidligere politimannen får hjelp av noen gangstervenner og en kampsportinstruktør. Jævelen skal fakkes!
Skuespillerne leverer en god jobb, skurken har en kvalmende dunbart. Karakterdybde finner man ikke, men jeg savnet det heller ikke når filmen er så lett som den er. Humoren er av den type man finner i de eldre filmene fra Sør-Korea. For en som har sett en del sørkoreanske filmer blir man glad når man ser en film som Running Turtle. Denne type filmer kan sørkoreanerne. En enkel historie med morsomme rollefigurer som sjarmerer selv om de en er noen drittsekker.
Kanskje filmindustrien har hatt godt av mindre antall filmer i Sør-Korea, for nå begynner det å løsne igjen. Running Turtle tar oss tilbake til starten av 2000, det var da gullalderen for sørkoreansk film startet.
