Come with me if you want to live.
Jeg ble skikkelig positivt overrasket over Terminator Salvation. Når en mann som kaller seg McG setter seg i regissørstolen, ble ikke forventingene høye med tanke på Charlie’s Angels-filmene. Men her blander han atmosfæren fra den første Terminator-filmen og leker samtidig Michael Bay. Det fungerer skikkelig bra. Actionscenene er det klasse over. Historien byr ikke på noe nytt, det mest interessante er Marcus Wright som gir serien et skikkelig løft.
En del mennesker klager over hylingen til Christian Bale og at han er for alvorlig. Dette bli bare tullprat. Så klart man blir påvirket av oppveksten man har hatt når man skal redde menneskeheten og er den sentrale brikken i tiden som kommer. Hadde ikke dette gjort noe med alle? Jeg tror ikke jeg hadde blitt en komiker og en som smiler til verden med oppveksten til John Connor. Hylingen til Christian Bale er det heller ikke noe galt med. For å bli hørt må man ha en stemme som oser autoritet og energi. Da nytter det ikke å mumle. Jeg er enig i at det blir litt mye hyling mot slutten av filmen i noen enkelte scener. Ellers er stemmebruket til Christian Bale helt normalt i situasjonene John Connor er i.
The Terminator er klart den beste filmen i serien. Terminator Salvation er den nest beste, etterfulgt av Terminator 3: Rise of the Machines. Terminator 2: Judgment Day er den dårligste. Arnold Schwarzenegger som snill robot fungerer ikke, det gjør heller ikke Edward Furlong og Linda Hamilton. De tre er elendige, og dialogen er pinlig dårlig i Terminator 2: Judgment Day. Jeg kommer aldri til å forstå hva andre mennesker ser i den filmen som ikke jeg gjør.
Av sommerens popcornfilmer er det Terminator Salvation som er den beste filmen. Star Trek klarer ikke helt å nå opp til Terminator Salvation. Tempoet i Terminator Salvation er enormt, her hviler ingen på laurbærene etter storslåtte actionscener. Gode rolletolkninger, en atmosfære som sitter og drapslystne roboter. Man kan ikke ønske seg mer!
