I need your clothes, boots and your motorcycle.
Her finner du min gamle anmeldelse av Terminator 2: Judgment Day (1991).
Etter å ha sett så mange skuffende popcornfilmer de siste årene, så ser jeg kvalitetene til Terminator 2: Judgment Day mye mer nå enn før. Den første timen er knallgod med sin mørke stemning, herlige actionscener og ikke minst den intense filmmusikken.
Så kommer filmens store svakhet når T-800 og John Connor knytter bånd, og Sarah Connor viser sin unaturlige kalde side når de tar en pustpause. Det tar da tid før det skjer noe igjen, T-1000 blir glemt og en merker den store svakheten til filmen. Den er for lang, og det blir for dumt å se T-800 oppføre seg mer som et menneske enn en robot. Dette er nok ikke Arnold Schwarzeneggers skyld, det er James Cameron.
Så får vi en eksplosiv og lang avslutning som sikkert varer i rundt 30 minutter. Som i den første filmen trekker den siste sekvensen litt for langt ut på smelteverket, denne sekvensen blir for lang.
Det en legger mest merke til i Terminator 2: Judgment Day er hvor lekre og oversiktlige actionscenene er. James Cameron har øye for detaljer, og det estetiske er så pent og detaljert. Det ser så strøkent og lett ut, noe det ikke er.
Filmen kan deles inn i tre akter der den første og tredje akten er klart de beste, den andre akten lukter det surt av hver eneste gang med flåsete dialog og en masete John Connor.
Terminator 2: Judgment Day viser hvor viktig det er å ha en regissør som vet hvordan en skaper atmosfære og filmer gode actionsekvenser. James Cameron sliter som vanlig med dialogen og noen irriterende rollefigurer, men han tar det igjen når det først skal smelle.
Spesialeffektene holder fremdeles mål, snakker da om T-1000, men det er ting og tang som kunne vært rettet på. Det beste er at det er svært lite dataeffekter ser man vekk fra T-1000, og det verdsetter jeg høyt. Blir mye mer realistisk og imponerende på den måten.
Først etter så mange visninger satt jeg mye mer pris på Terminator 2: Judgment Day. Men jeg irriterer meg fremdeles over hvor myk T-800 er her. Tenk om han drepte de fleste politimennene, og var nesten like kaldblodig som i den første filmen. Da hadde ikke John Connor knyttet bånd til denne drapsmaskinen, og det hadde gjort ting bedre og mer interessant. James Cameron fant ut at han ville ha mer følelser i oppfølgeren, og det er fremdeles det som gjør Terminator 2: Judgment Day til en dårligere film sammenlignet med den første filmen. James Cameron er litt emosjonelt evneveik som regissør, det blir for klissete og lite passende i en film som dette.
