Have you met my daughter, Erica? She’s a very beautiful girl. Come here, Erica. I just know you’ll like my daughter, Erica.
David Cronenberg har et sykt sinn, og med Shivers leker han seg med isolasjon og kåte mennesker. Det blir som en zombiefilm, bare med mye mer glimt i øyet. Åpningscenen er ganske rå, jeg trodde gamlingen foregrep seg på en mindreårig gutt, helt til jeg så noen pupper og det viste seg å være en ung kvinne.
Jeg kan ikke nok filmhistorie, men Shivers må ha vært en inspirasjonskilde for flere filmskapere. Det er så mange ting her som jeg har sett i filmer produsert etter 1975, spesielt tenker jeg på Alien (1979). Mulig at Shivers har lånt noe fra andre filmer, men til nå så virker det som om mange andre filmer har lånt ideer fra Shivers.
Det merkes at David Cronenberg var ganske uerfaren som filmregissør. Han hadde laget noen filmer og noe for TV, og en kan si at Shivers var hans ilddåp og hans første store steg som fremtidig filmskaper.
Skuespillerne er ikke de beste, og filmproduksjonen føles ganske billig ut. Kvaliteten varierer voldsomt, noen skuespillere er gode, andre kan du gråte av. Men det blir også noe av sjarmen i Shivers. Den har atmosfæren, den har glimt i øyet og er ganske ekkel. Det er skuespillerne det skorter på, de er det svake leddet.
Shivers er en morsom film som er svært leken og ganske fascinerende. Jeg kunne ønsket meg mer grove sexscener, men det blir for mye å be om med tanke på at David Cronenberg er en kvalitetsregissør, og ikke kun en som er ute etter å sjokkere som andre filmskapere på denne tiden. Han sjokkerer selvfølgelig, men det er i det minste med stil han gjør det.
En fin film som er verdt å se, og som nok har inspirert en god del filmer oppigjennom årene.
