Self/less (2015)

Death, has some, side effects.

Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1

En syk milliardær tar kontakt med en person som kan redde hans liv. Minuset er at han må bytte kropp, og hans underbevissthet blir overført til den nye kroppen. Ting går bra i starten etter at han har fått sin nye kropp, men han merker at hvis han ikke tar medisin han har fått utdelt så dukker det opp merkelige minner som ikke er hans egne. Etter en kort stund blir han nysgjerrig på minnene som dukker opp, og han forsøker å finne ut av hva som egentlig foregår. For det han trodde var en tom kropp, viser seg å være noe helt annet.

Self/less er regissert av Tarsem Singh (The Cell, Immortals, Mirror Mirror), og i hovedrollene finner vi Ryan Reynolds, Matthew Goode og Natalie Martinez.

Det å bytte kropp er ikke noe nytt i filmsammenheng. Self/less har ikke noe nytt å tilby på det punktet, men det er en underholdende film der Ryan Reynolds ikke klarte å irritere meg. Han er en skuespiller jeg aldri helt har hatt sansen for, i Self/less er han mer moden og tilbakelent som milliardæren med samvittighet. Han klarer å få frem de indre følelsene på en troverdig måte.

Underveis blir protagonisten forfulgt når personen bak det hele oppdager at hans nye klient kan bety trøbbel. For protagonisten forsøker å finne ut hvem som egentlig har eid kroppen han nå er i besittelse av, og det vil selvsagt føre ham til to personer, mer trenger jeg vel ikke å si om den saken, det ligger tidlig i kortene. Da vet de fleste av oss hvordan denne reisen vil ende.

Det blir noen kortere actionsekvenser her, høydepunktet er en biljakt som er litt artig. Utover det så kan man jo si at hvis man er vant til å se de fargerike filmene regissert av Tarsem Sing, så er ikke Self/less en slik film. Se heller for deg en film som Equilibrium, Self/less har mye av den samme stilen, det vil si den sterile følelsen og et lite univers.

For meg var dette en underholdende film uten det største budsjettet. Mange ganger setter jeg mer pris på denne type filmer enn påkostede storfilmer som gir meg hodepine etter halvspilt tid. Jeg ble sjarmert av den lille jenta, og ønsket at reisen ville ende på den korrekte måten, så jeg ble i det minste engasjert.

Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10

Bildet er klart, ganske skarpt og mørkt. Fargene er matte.

Dialogen er klar og tydelig. Man hører under skuddvekslinger at lyden er litt tynn, men lydsporet klarer å fylle opp rommet under enkelte actionscener. Sidehøyttalerne blir også tatt i bruk noen ganger, spesielt når protagonisten skal bytte kropp.