Serenity (2005)

Boy, it sure would be nice if we had some grenades, don’t you think?

Jeg så Serenity før Firefly-serien, og jeg likte filmen når den kom ut i 2005. Først i 2011 så jeg serien som filmen er basert på. Serien hadde sine kvaliteter, men serien fikk dødsdommen allerede etter en sesong. Man trenger ikke å ha sett serien først, Serenity klarer å stå på egne bein. Selvsagt vil man få mer ut av filmen har man sett serien og blitt nærmere kjent med rollefigurene.

Historien er bra, actionscenene gjør jobben selv om jeg har sett bedre og skuespillerne har god kjemi. Det er blandingen av actionscener og katt og mus leken som får Serenity til å fungere. Filmen er spennende til siste sekund da alt ser ut som om det går til helvete for mannskapet ombord Serenity.

En ting som irriterer meg er disse såkalte Reavers. De er rabiate, fulle av hat og spiser mennesker. Hvordan klarer de å manøvrere romfartøy, hvorfor spiser de ikke hverandre opp? Disse spørsmålene kan man også spørre når en ser på zombiefilmer og annet snadder, mulig at man ikke skal stille spørsmålet?

En solid science fiction-film som byr på det meste man kan ønske seg. Her har man eventyr og dramatikk, men en skikkelig slutt på hele dette universet får man aldri. En stor svakhet med Serenity er at det er noen sentrale rollefigurer som dør. Som seer følte jeg ikke sorg, det så heller ikke ut som om rollefigurene i filmen gjorde det heller. Merkelig, scenene var ganske korte, man rakk nesten ikke å blunke når sistemann dør. En skulle tro at det skulle bli veldig sårt, noe det aldri ble.

En fin film som alle kan se, man trenger ikke å ha kjennskap til serien i det hele tatt.