Fullmetal Alchemist: Conqueror of Shamballa (2005)

Still just a puppet, aren’t you pipsqueak?

Fullmetal Alchemist serien hadde en passende slutt, så jeg var skeptisk til denne spillefilmen. Her er det noen spoilere når det gjelder serien. Har du ikke sett ferdig serien, ikke les videre. Elric brødrene havnet i to forskjellige dimensjoner, og i denne filmen forsøker Alphonse å få kontakt med broren sin Edward som er i Tyskland. Nazistene er på fremmarsj, og de forsøker å bygge en bro mellom to dimensjoner. Men de kan ikke klare det alene. Alphonse er nøkkelen der han forsøker å åpne en port som vil bringe ham og broren i sammen igjen. Men man kødder ikke med nazistene.

Fullmetal Alchemist the Movie: Conqueror of Shamballa er ikke en dårlig spillefilm, men man merker kvalitetsforskjellen mellom spillefilmversjonen og serien. Det går raskt unna her, og der man sitter igjen med en klump i halsen på slutten av serien, så blir det ikke like sterkt her i de dramatiske scenene. Skurken er veldig svak og uinteressant, og selv om det kommer noen gamle kjenninger som døde i serien, eller som overlevde, så blir det hele litt tomt. Den skikkelige gode historien mangler, og handlingen er ikke interessant nok når man har sett denne fantastiske serien.

Jeg ble litt skuffet over denne spillefilmen, men det var noe jeg forventet. Jeg er nok litt hard mot filmen, for når serien er på 51 episoder, så blir det annerledes å lage en spillefilm på 100 minutter. Jeg synes at man burde ha konsentrert seg mer på en god historie om menneskene i Fullmetal Alchemist, og følgende etter hendelsene fra serien. Litt fokus på stakkars Winry, som bare blir en kasteball her. Droppet mye av nazistene og deres forsøk på erobringer. Jeg ville nok ha mer en dramafilm enn actionfilm.