It’s the same everywhere – once the tripods begin to move, no more news comes out of that area.
Nå har jeg ikke lest boka eller sett den originale filmen. Men War of the Worlds imponerte meg. Steven Spielberg har i mine øyne hatt en formkurve som har sunket gradvis nedover. Han har ikke levert slik han gjorde det før. Det har jo selvsagt også med å gjøre at han i det siste har laget mer seriøse filmer. Med War of the Worlds er han tilbake i sine rette omgivelser og Steven Spielberg viser en mer mørk side av seg selv.
Det som er bra med War of the Worlds er at Steven Spielberg får frem at det virker som om alt håp er ute for menneskerasen, og at det er ingenting som kan stoppe invasjonen.
Jeg har sett en bedre Tom Cruise, så det viser seg at han ikke takler alle roller. Igjen så er det Dakota Fanning som stjeler showet. Pokker, den ungen kan skrike. De utenomjordiske skapningene i denne filmen er virkelig skremmende. Store og truende, og nesten uovervinnelige. Scenen på åskammen er et vakkert filmstykke uten like.
War of the Worlds var en film jeg likte godt. God atmosfære, og filmen holder et forrykende tempo.
