Blodhevn.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Året er 1972. Det er olympiske leker i München. En terroristgruppe ved navn Black September tar 11 israelske OL-deltagere som gisler. Alt som kan gå galt, går galt, og gislene blir drept. Israelske myndigheter setter sammen en gruppe som skal drepe bakmennene som planla aksjonen.
Steven Spielberg har hatt suksess med sine mer alvorlige filmer som f.eks. Schindlers List, Amistad og delvis Saving Private Ryan. Filmen er basert på sanne hendelser, det er litt viktig å huske når de fem mannfolkene i gruppen oppfører seg delvis som amatører.
Munich starter bra, og det er spennende å se på de første aksjonene som de fem utvalgte mennene utfører. Men etter hvert blir filmen litt langtekkelig når jegerne selv blir jaktet på, og spenningen forsvinner litt etter litt. Munich er rett og slett for lang. Filmen har en spilletid på rundt 165 minutter, spilletiden skulle vært en halvtime kortere.
Skuespillerne gjør en fremragende jobb, og Eric Bana viser oss etter fiaskoen med The Hulk at han har kvaliteter som skuespiller, men aksenten han forsøker på er han ikke like heldig med. Det er ingen jeg kan klage på av skuespillerne, de er fremragende.
Det er alltid spennende når gruppen skal sprenge en hjemmelaget bombe som man ikke helt vet effekten av. Det bli faktisk litt komisk, først en slapp en, så er kjempefjert av en bombe. De første 90 minuttene er spennende, men når filmen nærmer seg to timer forandrer den retning og det blir etterdønninger og paranoia som overtar, og det er ikke like interessant syntes jeg. Vi har sett det så mange ganger før, det er livets realitet at protagonisten får etterreaksjoner, men jeg ble ikke så emosjonelt rørt over den delen av historien.
Munich viser en mer ekte side av Steven Spielberg, samme som med Schindler’s List. Noen av de siste scenene i Munich er sterke, sex og drap i en film blir ikke helt det samme igjen etter dette. Følelsene velter ut av skjermen på dette tidspunktet.
2005 var det siste året Steven Spielberg leverte kvalitetsfilmer, jeg håper han har noen igjen, for Munich er en solid film.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er matte. Sortnivået er bra i de mørkeste partiene.
Dialogen er klar og tydelig. Når det først smeller så trykker lydsporet skikkelig til med noen heftige eksplosjoner, og skuddvekslingene har mye kraft i hver kule som blir avfyrt.
Ekstramateriell:
The On-Set Experience (14 minutter)
The Mission, The Team (13 minutter)
Portrait of an Era (13 minutter)
The International Cast (13 minutter)
Editing, Sound and Music (12 minutter)
Memories of the Event (9 minutter)
Introduction (5 minutter)