It’s The Last House on the Left.
Saw II er ikke like god som den første filmen, men det er en ganske god oppfølger som dessverre lider litt av at den ikke er blodig nok. Den første filmen var heller ikke blodig, men den lyktes mer med atmosfæren og dramatikken.
Saw II henter inspirasjon fra Cube-filmene, og når det er så mange karakterer med i Saw II, forventer man en råere film. Det som er genialt er slutten, man venter og venter, og slutten er fin og lærerik. Lytt på hva Jigsaw sier, så vil alt gå greit.
Produksjonsmessig merker man godt at det er spyttet mer penger inn i filmen sammenlignet med den første. Mer glattpolert og trimmet kan man si. Skuespillerne gjør en god jobb, men man knytter ikke bånd til dem. De er råtne alle sammen, så jeg heier på Jigsaw.
En god oppfølger som mangler mer blod og gørr. Men det blir kanskje i ettertid litt galt å sammenligne Saw II med Saw III, som tok serien til en helt ny dimensjon når det gjelder blod og gørr. Tenk mer Cube, og du har Saw II med et motiv og mening bak handlingen til Jigsaw.
