Once you see death up close, then you know what the value of life is.
Nå er det vel på tide å avslutte denne serien etter seks filmer, men nei, flere filmer vil komme. Det kommer minst en til. Man bør ha sett alle filmene i serien for å få fullt utbytte av Saw VI. Nå dukker det opp interessante detaljer fra Saw III som forklarer litt av hvert med Amanda Young.
Ellers har ikke Saw VI noe nytt å fortelle. Jeg brydde meg ikke om de såkalte uskyldige menneskene som blir kidnappet og satt på prøve. Helten er Jigsaw etter min mening, jeg er drittlei politisk korrekte mennesker som ikke tør å si noe annet enn massen. Jigsaw har mange gode poeng, derfor er det herlig å se dårlige mennesker bli torturert og drept.
Når det gjelder drapene og drapsmetodene, er de ganske kjedelige. Man merker godt at nå har man ikke lenger noen gode ideer med nye torturredskaper, det hele blir platt og uoriginalt. Kanskje på tide med noen haier, pirajaer og krokodiller? Hva med en svær tue med svarte enker? Man kan fremdeles komme på med noen nye ideer, bare de ansetter riktige folk som har noen nye ideer.
Skuespillerne er ganske så ræva, de holder et lavt nivå, som de fleste i serien. Costas Mandylor er en kjedelig skuespiller, jeg sovner nesten hver gang jeg ser ham. Han er så uinteressant, det ser ut som om han kjeder seg og vil hjem. Elendig skuespiller uten noe karisma. Tobin Bell redder som vanlig filmen når han kommer med sin livsfilosofi.
Etter de tre første filmene er Saw VI den beste av de tre siste filmene i serien. Mer tempo og noen avsløringer vipper filmen opp til midten på karakterskalaen, ikke høyere.
