Ekte kjærlighet gjør en sterkere.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En man blir lagt inn på psykiatrisk avdeling når han finner ut at kona er utro. Han kommer hjem en dag og finner kona i dusjen sammen med en lærerkollega. Han banker opp den kåte læreren, og han blir innlagt på psykiatrisk avdeling for det viser seg også at han har diagnosen bipolar lidelse. Foreldrene skriver ham ut, da får de også hele ansvaret hvis sønnen flipper totalt ut og skader andre mennesker. Men sønnen har ikke gitt opp håpet om å få tilbake sin utro kone, og på veien så møter han en annen skadet dame som mistet sin mann i en ulykke, og hun er et skikkelig ludder som ligger med så å si alle. Sammen finner det trøst i hverandre, og kanskje kjærligheten også?
2012 har som sagt vært et fint og sterkt filmår. Silver Linings Playbook var en av filmene jeg så mest frem til, men jeg satt igjen litt skuffet når filmen var ferdig. Historien er ganske svak i grunn, dette er først og fremst skuespillernes film, da tenker jeg spesielt på Jennifer Lawrence og Bradley Cooper. Disse to leverer fantastiske rolletolkninger, de har en herlig og god kjemi som man ikke opplever så ofte lenger. Jennifer Lawrence vant en velfortjent Oscar for denne fantastiske rolletolkningen der hun eier hver eneste scene hun er med i. Hun er herlig hissig. Jeg la også merke til at hun har slanket seg, jeg håper bare ikke at hun havner i Hollywood-fellen som så mange gjør. For dette er en fantastisk skuespiller, kanskje den beste kvinnelige skuespiller i Hollywood.
Men det er noe helt galt med historien, da tenker jeg spesielt på fokuset på all gamblingen. Denne delen tar for mye tid, tid som skulle blitt brukt på de to sentrale karakterene i filmen. For de første 40 minuttene er bare herlige med mye energi og litt galskap når de to sentrale karakterene er alene og utveksler giftig og direkte dialog. Spesielt scenen ved middagsbordet når Bradley Cooper og Jennifer Lawrence møter hverandre for første gang er filmens store høydepunkt. Men Silver Linings Playbook klarer aldri å følge opp etter den fantastiske scenen, den burde vært mørkere i tonen og sårere, for slutten blir for lett og det verste var at jeg følte ikke noe glede eller sorg for karakterene. Det fortjente ikke disse karakterene, men de får for lite tid på å åpne seg opp, jeg ville bli bedre kjent med dem og jeg ville at filmen skulle fokusere kun på de to, og ikke tullet på hjemmebane med gamblingen til faren. For noe tull! Jeg synes det også ble for mange karakterer i filmen, de fleste fikk svært lite skjermtid og de fleste hadde jo heller ikke noe særlig personlighet. Politimannen som var svært ufin irriterte meg også, han passet ikke inn blant ustabile mennesker.
Silver Linings Playbook var ikke helt den type film jeg forventet den skulle være. Den mangler litt tyngde, for filmen fokuserer for mye på den tullete gamblinghistorien som jeg synes var helt upassende. Ja, jeg skjønner symbolikken, og jeg skjønner at faren også er ute å kjøre psykisk sett, men det ødela mye for min egen filmopplevelse. Det jeg forventet var en mørkere utgave av My Sassy Girl (2001), som fremdeles er tidenes beste romantiske film. Silver Linings Playbook kan best sammenlignes med den fantastiske Punch-Drunk Love, liker du Silver Linings Playbook, så tror jeg du også vil like Punch-Drunk Love.
Da fikk jeg luftet ut mine problemer og skuffelser med filmen. Det er fremdeles en god film, men fallhøyden ble for stor for min del, for forventningene var skyhøye. Jeg forventet et mesterverk, noe Silver Linings Playbook ikke er, men det er en film alle burde få med seg for å se to fantastiske rolletolkninger. Det er også en fin liten kjærlighetshistorie her, men den slår aldri ut i full blomst.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er rent og pent, men det er også mykt og sortnivået er grusomt i de mørkeste partiene. Det blir i enkelte scener grønt, sikkert et dårlig digitalt kamera som har blitt brukt.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet benytter seg for det meste av senter og fronthøyttalere. Det er svært lite aktivitet i sidehøyttalerne.
Ja, jeg anbefalte denne sterkt, grunnet store rolletolkninger av hovedrollene. Men svakhetene som du poengterer må jeg vel dessverre si meg enig i etter nærmere gjennomgang. Jeg blir nok litt blendet av Jennifer L, jeg får bare ikke nok av henne, jeg blir sjarmert i senk hver gang hun har skjermtid, uansett film. Har du sett filmene hennes før “hunger games”?
Sett fra Winter’s Bone, da skjønte jeg at hun ville bli stor. Fantastisk rolletolkning og film, hun har en voldsom skjermkarisma og autoritet. Hun er bare ekstremt dyktig i faget.