Ordenes betydning.
Bilde: 1.85:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En mislykket forfatter som hele tiden blir avist av bokforlagene finner et utkast til en roman som aldri har blitt utgitt. Han kopierer denne romanen, og plutselig har han blitt en respektert forfatter med en mørk hemmelighet. Så en dag dukker det opp en gammel mann som sier at han er den som skrev denne romanen. Da begynner problemene, men ikke på den måten du tror.
The Words hadde jeg ikke store forventninger til, men rollelisten var spennende, så den måtte sjekkes ut. Jeg ble positivt overrasket over denne filmen. Den er nok myntet mest på kvinner, den spiller på de riktige strengene som jeg kjenner godt igjen. Men det gjør ikke noe, for filmen er velspilt og rørende.
The Words forteller tre historier. Alle historiene har noe til felles. Historiene finner sted i tre forskjellige tidsperioder. Den tredje historien er litt vanskelig å tolke med en gang, så The Words spiller ikke bare på drama, men også mystikk. Midtveis i filmen falt brikkene på plass, men det var en joker her som jeg trodde skulle ha en større betydning for utfallet, noe personen egentlig ikke hadde.
I starten følte jeg at jeg så en slags amerikansk blanding av Amelie og Stranger Than Fiction. Filmmusikken tok meg tilbake til Amelie, mens fortellerstemmen tok meg tilbake til Stranger Than Fiction. Denne følelsen varte i en halvtime, etter det begynner The Words å leve sitt eget liv, og det er selvsagt bra. Tonen er ikke for lys eller mørk, den balanserer midt på. Det handler om kjærlighet, valg og livet som ikke er rettferdig. Dette er tre velkjente formler som spesielt kvinner faller for, men også menn selvsagt som ikke har ødelagt hjernecellene sine.
Skuespillerne er gode, Bradley Cooper er perfekt i rollen som den mislykkede forfatteren. Han kler rollen som den litt klysete pappagutten som ikke blir voksen, han kjenner ikke sine begrensninger. Morsomt var det å se Jeremy Irons igjen. Han er alltid solid, og det er han som er sjelen i The Words.
Jeg er ikke fan av filmene som er basert på bøkene til Nicholas Sparks. Grunnen til at jeg nevner han er at The Words er veldig lik filmene som er basert på hans bøker. Bare at The Words er en mer ekte film som har noe å si om det å ta et valg som kanskje vil forfølge deg resten av livet. Den raskeste vei til toppen kan vise seg å være det dårligst valget du gjør.
The Words er en fin liten film der man blir misunnelig på mennene som tiltrekker seg tre strøkne damer.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er rent og pent. Det er litt mørkt og kjølig, men det passer til filmens handling og atmosfære. Når handlingen finner sted i Frankrike, er bildet mykere og kornete.
Dialogen er klar, men litt lav. Det skjer selvsagt ikke så mye her da dette er en dramafilm. Mesteparten av lyden kommer fra senter og fronthøyttalerne. Filmmusikken er vakker, men den fyller aldri opp rommet godt nok, den blir veldig forsiktig.