Skjult (2009)

Traumer.

Villmark er etter min mening den beste norske grøsserfilm som er laget. Pål Øie er nå tilbake sammen med Kristoffer Joner, så forventningene var ikke akkurat lave. Men Skjult skuffet, det blir for mye Kristoffer Joner. Jeg liker denne karen, få kan spille paranoid og nevrotisk like godt som han, men å se Kristoffer Joner i nesten 90 minutter i nevrotisk tilstand blir for mye. Han blir slitsom og irriterende. Skuespillerne gjør en god jobb, utenlandske seere vil nok la seg imponere over Kristoffer Joner. Det er verre for oss nordmenn som har sett denne rolletolkningen ganske så mange ganger nå.

Det som skuffet mest med Skjult er at den er treg og lite oppfinnsom. Visuelt ser den ut som andre filmer i samme sjanger, mørke farger, gammelt hus og mye skog. Ikke noe nytt der. Tempoet er for lavt, starten av filmen blir veldig repeterende og kjedelig. Og når man først skal skremmes, bruker Pål Øie metoder fra læreboka med høye lydeffekter. Det fungerer ikke, det blir for lite kreativt.

Regien er heller ikke den beste med rotete historiefortelling som etterlater mange spørmål. Det er en del hull i historien, mulig at man som seer skal finne ut av ting selv, sånn som i Villmark, men i Skjult blir det for mange ubesvarte spørsmål. Det er greit å forvirre, men det er ikke greit å forvirre med dårlig historiefortelling.

En småslapp film som kunne vært bedre med lengre spilletid og en bedre bakgrunnshistorie.