En spion og kjærlighet.
En nordkoreansk spion ankommer Sør-Korea. Hun er pen, og selvsagt vil hennes skjønnhet fortrylle guttene. Men når noen kåte gutter som driver en internettside poster bilde av henne og kaller henne en spion må hun handle. Guttene som driver internettsiden mener at alle de peneste jentene må være spioner, noe som selvsagt er en spøk. Men som alle vet eier ikke nordkoreanere humor.
Spygirl bringer det verste fra Sør-Korea. Dette er en film blottet for følelser, dårlige pianolåter, elendige skuespillere og dårlig humor. Damene er billige og dumme, mennene er kåte og dumme. Å sitte å se på avføring er ikke særlig morsomt eller interessant. Brekningsfornemmelser får man stadig, jeg tror jeg foretrekker å se på avføringen min, for Spygirl bringer frem den mørke siden av meg selv jeg ikke liker.
Jeg er glad i film, men Spygirl er ikke en film. Et torturredskap er mer beskrivende. Uansett hvor dårlig filmsmak man har, er det ikke mulig å like Spygirl. Jeg håper filmen og alle bak den kommer til helvete og blir brent for evig tid, satans jævler!
Da gidder jeg ikke se denne ^.^