Synet svikter.
Summer’s Release er en skremmende film med tanke på hvor mye man mister når synet svikter. Vi følger en ung mann som får beskjed om at han vil bli blind. Han reiser tilbake til sin hjemby, til sin mor, og hans kjæreste følger etter. Han vil ikke være en byrde for noen, derfor sier han til kjæresten sin at han er ikke noe å ha, da han kun vil være til bryderi. Men han har en kjæreste som står ved hans side, så hun er ikke lett å bli kvitt. Han er heldig, men prøvelser og frustrasjon vil selvsagt komme når smilet forsvinner.
Dette er vakker film, men den blir litt for langsom, typisk japansk kan man si. Jeg føler med protagonisten som er en hyggelig skolelærer. Alle liker ham, han smiler og er alltid hjelpsom. Men manuset er ikke godt nok. Det skjer svært lite, jeg forventet mer dramatikk og mindre smil. Selv med et alvorlig tema, er dette en mer hjertevarmer av en film med en forståelsesfull kjæreste som alltid vil være der ved hans side. Men skuespilleren som spiller moren er grusom. Jeg vil ha det hun går på! Hun smiler, vrikker på rumpa og svever over bakken når hun går. Hun er det jeg kaller en skikkelig horemamma, du vil garantert le av denne elendige rolletolkningen.
Jeg satt litt skuffet igjen når filmen var over. Det nytter ikke kun å servere seerne en vakker film, det må ha noe mer krutt over det som skjer. Det hadde vært en mye sterkere film hadde f.eks. kjæresteparet hatt et nyfødt barn, et barn han aldri ville se ansiktet på når barnet vokste opp. Det hadde vært en god ide, men så langt tenkte ikke Summer’s Release, selv om rollefigurene var i midten av tredveårene.
Summer’s Release er visuelt en nytelse å se på med vakkert hav og flott natur. Men filmen blir for hyggelig, det blir for mye smil og lite tårer. Jeg savnet mer sinne og desperasjon.
