You cannot serve humanity by investing your time and emotion in one human being at the expense of the rest… the concepts are mutually exclusive.
De fleste har sikkert fått med seg hva som skjedde under innspillingen av Superman II. Regissør Richard Donner fikk sparken, og nå mange år etter kommer hans utgave. Noen av scenene ble aldri helt ferdige, men jeg kan ikke si at det var så mange scener som ødela filmen selv om pistolscenen var litt merkelig å se da Christopher Reeve og Margot Kidder hadde feil hårfrisyrer.
Richard Donner versjonen bydde ikke på så mye nytt som jeg hadde forventet. Jeg likte de nye scenene vi så, spesielt når Louis Lane forsøker å avsløre identiteten til Superman. I min barndom var alltid Superman II min favorittfilm i denne serien. Nå skal det sies at jeg vokste opp med Richard Lester-versjonen som alle andre. Grunnen til at jeg likte den var at den var mer fartsfylt enn den første filmen, og hadde noen kule skurker.
Spider-Man II, The Dark Knight og Batman Begins er tre av de beste superheltfilmene som er laget. De har en ting til felles, og det er at det fokuseres på heltenes kamp mot seg selv. De må ofre mye for å være en superhelt. Superman velger i denne filmen å gi avkall på sine superkrefter. Men han får dem fort igjen da han får bank av en trailersjåfør. Dette ble for pinglete, og når man da har sett Spider-Man II, The Dark Knight og Batman Begins, så skjønner man hvor langt superheltfilmene har kommet i dag.
Skurkene i Superman II er ikke lenger så kule. De ser tøffe ut, helt til Zod åpner kjeften sin. Han prater som en liten guttunge, og man blir fort lei av å høre at alle skal knele for ham. Skurkene i filmen har ikke mye personlighet. Når man i dag er bortskjemt med skurker som har en agenda og personlighet, så kan jeg ikke si at jeg savner 80-tallet når det gjelder personlighetene til skurkene. Verdensherredømme er kjedelig og lite kult, her må det mer til.
Jeg husker ikke helt slutten på Richard Lester sin Superman II-utgave, men Richard Donner er helt på jordet når han bruker akkurat samme slutt som i den første filmen. Historien har store hull, det var mildt sagt. Richard Donner etterlater seg svære krater når han lar Superman leke litt med jordkloden igjen. Det var pinlig å se på, men kanskje det hadde blitt litt annerledes hadde Richard Donner fått filmet alle scenene ferdige.
Superman II er en ok film. Det er artigere å se Superman møte skurker som er like sterke som han selv, istedenfor kjedelige Lex Luthor. Lex Luthor er grei en gang, etter det blir han bare kjedelig.
