Superman lever i Sør-Korea.
Det er alltid like flott når en film har flere titler. A Man Who Was Superman, If I Were Superman og A Man Once a Superman. Jeg satser på A Man Who Was Superman. Jeg hadde store forventninger til A Man Who Was Superman. Regissør Yoon-Chul Jeong har kun regissert to filmer tidligere, og det var to filmer som falt i smak. Filmene var Marathon og Shim’s Family aka Skeletons in the Closet. Yoon-Chul Jeong var en av Sør-Koreas mest spennende regissører helt til A Man Who Was Superman dukket opp.
Nå var det ikke bare at dette var Yoon-Chul Jeong sin tredje film som regissør som gjorde denne filmen tiltalende. Det er også to år siden Ji-hyun Jun medvirket i en film. Hun har nå fått et engelsk navn, Gianna Jun, siden hun har hovedrollen i Blood: The Last Vampire. Hun er en fantastisk god skuespiller, spesielt i dramafilmer når hun må vise følelser. For meg vil hun alltid være The Girl fra My Sassy Girl.
Problemet med A Man Who Was Superman er at den er så uengasjerende og forutsigbar. Med tanke på at filmen har en god regissør som har kommet med to spesielle filmer, og en skuespiller som Ji-hyun Jun, da krever jeg mye mer enn hva sluttresultatet ble. Dette er en standard dramafilm som pumpes ut månedlig i Sør-Korea. Jeg er lettere sjokkert over at Yoon-Chul Jeong står bak denne filmen. Hans to tidligere filmer var sjarmerende, hadde karakterdybde og hjertevarme, spesielt Marathon. A Man Who Was Superman har ingen av delene. En uengasjerende film som forsøker å skape noe, men feiler.
