I can guarantee the closest shave you’ll ever know.
Tim Burton er tilbake med en musikal om en barberer som er ute etter hevn. Filmen er basert på en musikal som jeg ikke har noe kjennskap til. Historien i filmen er syltynn, og det samme kan sies om rollefigurene.
Som film fungerer det ikke, og for meg som ikke er glad i musikaler så stinker sangene. Nå har Tim Burton laget noen animerte musikaler tidligere i sin karriere, og det er kun en film der jeg føler låtene sitter. Det er i filmen Corpse Bride. Den har sine svakheter, men den har også noen minneverdige låter. I Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street er mesteparten av dialogen og følelser innbakt i sangtekster, men i mine ører høres det ikke bra ut i det hele tatt. Det høres helt for jævlig ut for å være ærlig. Det blir så oppstykket, masete, kjedelig, sang og melodi klaffer ikke og jeg får vondt i hodet.
Skuespillerne gjør en ok jobb, og det er den lekre Timothy Spall som Beadle Bamford som stjeler showet. Han er alltid ypperlig som en ekkel skurk, og han er strålende i Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street. Jeg har alltid likt Helena Bonham Carter der hun spiller en skrullete rollefigur. I denne filmen får hun altfor lite å spille på, og hun blir veldig ordinær når man setter henne opp mot Johnny Depp sin rollefigur som kutter struper for harde livet.
Tim Burton kan det med å skape mørke og gotiske verdener, og Johnny Depp har aldri sett kulere ut. Selv om Johnny Depp er god i filmen, er ikke alt vel i paradis. Johnny Depp er kjent for å spille sære og rare rollefigurer, og jeg har sett ham betraktelig bedre i andre filmer. Rolletolkningen av den hevnlystne barbereren er veldig endimensjonal, og det er ikke ofte jeg ser Johnny Depp kun spille på et register. Det gjør han i Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street. Jeg må til siste nevne Sacha Baron Cohen som spiller Signor Adolfo Pirelli. Sammen med Timothy Spall er det disse to som har de artigste rollefigurene og som leverer beste rolletolkninger. Hadde de bare fått mer skjermtid, så hadde jeg nok likt Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street litt mer enn jeg gjorde. De to er strålende, og setter Johnny Depp og Helena Bonham Carter på plass.
Når jeg endelig likte en musikal, Across The Universe, fikk jeg meg en knockout av Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street. Og det var ikke en knockout av begeistring! Filmen er blodig, har gode kostymer og gode skuespillere. Men historien er såpass dårlig, og låtene er så forferdelige at selv det positive i filmen ikke klarer å redde Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street fra å drukne.
Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street var ikke riktig film for undertegnede. Jeg må ha noe som svinger, slik som i Across The Universe.
Nå har jeg nettopp kommentert anmeldelsen av Hitman, og jeg velger å si det samme her: Couldn’t disagree more.
Akkurat i denne sammenhengen har det nok mer med forskjellig filmsmak å gjøre enn det hadde med Hitman. Jeg liker musikaler, og da spesielt Tim Burtons musikaler. Film på rim er også noe som underholder meg (f.eks. A Series of Unfortunate Events). Og da passer Sweeney Todd seg utmerket for meg. Jeg elsket filmen. Ikke den beste filmen jeg har sett, men vanvittig god fredagsunderholdning.
Sweeney Todd er bra underholdning, den er interessant og igjen får man se Tim Burton leke seg masse. Han lager jo bare ganske spesielle filmer, med spesielle rollefigurer som f.eks ed wood, edward scissorhands, sleepy hollow osv.. Han lager sine versjoner og gjør det på en ganske genial måte. Man vet nesten alltid hva man får av han. Jeg digger det;)
Men det er jo det med hva man liker og ikke liker da vett. Alltid noen som kan si for og imot en film:)
Mine favoritter først og fremst Sleepy Hollow, deretter Big Fish og Ed Wood. Lenge siden jeg så Edward S, må få sett den igjen.
Du skriver at man nesten alltid vet hva man får, og det er nettopp det som har blitt problemet. Goth-stilen er jeg lei av, jeg setter mer pris på filmer som f.eks. Big Fish der han er mer normal. Tim Burton er en god regissør, for all del, men han har jo vist at han kan lage filmer som Big Fish som er en fantastisk film der han dropper goth-stilen.
Sleepy er min favoritt også faktisk:P Den er også litt mer normal film, men vi har jo dette mystiske goth stilen du snakker om.
Skjønner poenget ditt godt og når jeg tenker på det så må jeg si meg enig;) Allikevel er det noe nytt ved det meste han gjør og. Musikal er for eksempel noe helt annet enn sleepy hollow og ed wood, men likhetene er mange. Det er spesielt samfunn historiene legges til, ikke at han bestemte alt det i sweeney todd, men det går igjen i sleepy, ed wood, edward scissorhands og tilogmed charlie og sjokoladefabrikken. Få mennesker, litt lukkede samfunn osv..
Enig i det du sier, heldigvis er han en allsidig regissør, bare jeg som har blitt lei av goth-stilen som er bare sååå 90-tallet azz! 😉 Jeg var nok litt hard i kritikken min, for ser man på filmene han har regissert er det forskjellige type filmer. Men jeg kommer alltid til å forbinde goth og Tim Burton. Det tror jeg mange andre også gjør.
Alle de beste regissørene har sin stil og særtrekk, på godt og vondt. Det handler om å utvikle seg, ikke leve på gamle merietter som f.eks. George Lucas.