I think someone should just take this city and just… just flush it down the fuckin’ toilet.
Nå var det på tide for meg å se Taxi Driver. Jeg har utsatt denne og en del andre tyngre filmer fra 70 og 80 tallet. Dagsformen og lysten må være til stede når jeg setter meg ned med slike filmer. Det jeg mener med tyngre er at filmene kan være litt trege og ikke akkurat så lystige.
Taxi Driver starter bra, og det bygges sakte men sikkert opp til dommedag for Travis Bickle. Filmen er til da treg, men man blir betatt av Robert De Niro sin rolletolkning av en mann det har tippet over for. Problemet med Travis Bickle er manglende bakgrunnshistorie. Hvorfor har han blitt den personen han er, og hvem er egentlig Travis Bickle? Det er så mange spørsmål jeg hadde om denne karen når filmen var ferdig.
Selv om Taxi Driver er treg, så venter man bare på at begeret renner over for Travis Bickle. Når filmen er på nippet til å nærme seg spenningstoppen dukker Iris Steensma opp og dreper nesten hele filmen. Med henne kom det noen drepende kjedelige scener som Taxi Driver virkelig kunne ha vært foruten. Fra å være en skikkelig klassefilm, så klarte Martin Scorsese å få dette til å bli en film bedre enn gjennomsnittet, men ikke mer enn det.
Taxi Driver er en film i to halvdeler, der Iris Steensma er den ødeleggende part. Slutten var heller ikke mye å rope hurra for, og den ble feil.
“Nå var det på tide for meg å se Taxi Driver. Jeg er ikke så glad i filmer fra 70 tallet og nedover, men jeg er klar over at jeg går glipp av mange gode filmer.”
Oi! Kan jeg spørre hvorfor? Ble nysgjerrig. Etter min mening er 70-tallet det tiåret med de beste filmer, spesielt i USA. Taxi Driver er forøvrig blant de beste. Jeg gav full score.
Gode mann, jeg lurer også på hvorfor jeg skrev det når jeg sjekket alle filmene jeg liker fra 70 tallet på IMDB. Er også enig med deg når du sier at de beste filmene kom ut da i USA. Må forandre på den teksten, for jeg må trolig hatt en blackout da jeg så 14 filmer den helgen. Takker for påminnelsen at 70 tallet var et gullår 🙂
Men det jeg tror jeg tenkte på når jeg skrev det, er at når jeg vokste opp med filmer på 80 tallet så var det fargerike filmer med energi. Det føler jeg ikke så mye av når jeg ser eldre filmer fra 70 tallet. Mørke, depressive og skitne filmer forbinder jeg med 70 tallet, men med gode historier. Er sikkert derfor jeg også falt for Jackie Chan på 80 tallet, for det var den stilen jeg likte. Sprudlet av energi og livsglede. Når jeg tenker 70 tallet og filmene jeg så når jeg var unge, så var det Death Wish, Dirty Harry, Rocky, Starsky & Hutch. De tre første beskriver det jeg mener med mørke og skitne (miljøer) filmer. Rocky er en fantastisk film, og selv om det ender bra så er den ikke akkurat en humørspreder for min del. John Woo må ha blitt inspirert av 70 tallet, når man ser slutten på The Killer og Bullet In The Head. Der har du mye av det jeg forbinder med 70 tallet også. Jeg liker det, men ikke i så store doser om gangen.
Men må si jeg ble litt skuffet over Taxi Driver, likte godt den første halvdelen av filmen, men så raknet det en del med Jodie Foster og slutten som ikke passet inn med den selvdestruktive Bickle. Så for meg en helt annen slutt som hadde vært mer passende.