Aldri stol på systemet.
De fleste gutter som vokste opp på 80-tallet hadde et forhold til Knight Rider, Airwolf og The A-Team. Spillefilmen er grei nok som en lett og lystig popcornfilm. Actionscenene minner meg om de vi fikk se i de to Charlie’s Angels-filmene. Urealistiske og for mange spesialeffekter, jeg liker mer ekte vare, slik som i The Dark Knight.
Skuespillerne er på det jevne. Jeg kan ikke si at de gjør ting så mye verre hvis man sammenligner med TV-serien. På en måte blir det urettferdig å sammenligne denne spillefilmen med TV-serien, det er forskjell på 105 minutter og mange timer der skuespillerne kan utvikle og finpusse på rollefigurene de spiller. Det har ikke Liam Neeson og de andre tid til i en spillefilm. De gjør det beste de kan, og det er godt nok for meg.
Problemet med dagens popcornfilmer er at de fleste påkostede filmer er beregnet for et yngre publikum. Den siste store popcornfilmen jeg hygget meg med på kino var Bad Boys II. Der har vi en ekte popcornfilm i mitt hjerte med gladvold, heftige og minnerike actionscener og mange lik. Jeg må ærlig innrømme at alderen tynger, jeg har blitt mer kresen, jeg vil se mer vold for faen!
The A-Team er en film for hele familien, ikke noe mer. Man kunne ha gjort mye mer med actionscenene enn det som ble gjort. Det er en del positive elementer i actionscenene, men prikken over i-en mangler. The A-Team har glimtet i øyet og når sin målgruppe, både tilhengere av TV-serien og de som kun er ute etter å se en lett og lystig film sammen med venner og familie. Da venter jeg på en påkostet spillefilm av Airwolf. Det var en TV-serie jeg verdsatte høyere enn The A-Team.
