Behold I send you out as sheep amidst the wolves.
Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Audio Commentary by Director Taylor Hackford, 20 Minutes of Deleted Scenes
En advokat som aldri har tapt en sak får et varmt tilbud han ikke kan si nei til. Han og hans kjæreste reiser til storbyen der mesteparten av dritten er samlet. Han gjør det strålende der også, men det er noe som ikke stemmer med sjefen som er en merkelig skrue. Underveis begynner hans kjæreste å miste forstanden, og nå må den unge advokaten ta et et valg, karrieren eller kjærligheten.
Al Pacino som selveste Satan må det bli en interessant film ut av, og han leverer en av sine siste, gode rolletolkninger i karrieren før han møtte veggen som skuespiller. Keanu Reeves er stiv som en stokk, men heldigvis ikke like stiv som han pleier å være i mer seriøse filmer. Han er veldig ujevn, men han er ganske god når han blir frustrert og sint. Da kan man faktisk se at han kan spille, men at han ikke er den komplette pakke. Det er interessant å se forvandlingen til Charlize Theron, som ikke kler langt hår med krøller. Hun spiller bra der hun mister forstanden litt etter litt, det er virkelig her filmen skinner med sitt psykologiske spill.
The Devil’s Advocate er en film som aldri blir kjedelig, men den blir litt lang. Historien fungerer bra da filmen aldri har hastverk, og skuespillerne leverer varene. Eneste mangelen er at rollefigurene mangler dybde, de er hele tiden mystiske, noe som selvsagt skal være poenget med mange av dem, men jeg savnet litt mer karakterdybde.
Slutten er fin, helt til vendingen kommer, den ødelegger for mye. Jeg skjønner poenget, men det beste hadde vært å avslutte filmen når Keanu Reeves tar sitt valg. Ble en feig slutt, spør du meg.
The Devil’s Advocate er en velspilt film som mangler mer dybde. Vi vet alle hva Satan vil, det blir for enkelt, men som en lettere underholdningsfilm gjør The Devil’s Advocate jobben. Denne kan sees flere ganger, den har gjensynsverdi, noe som alltid er et lite kvalitetstegn.
Bilde: 7/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er mørkt og mykt. I enkelte scener så bildet ganske skarpt, men totalt sett er det mykt med varme farger. Hudfargene er litt overalt, det går fra naturlig til rødlig og oransje. Men Blu-ray Disc-utgaven er mye bedre enn DVD-utgaven.
Dialogen er klar og tydelig, dette er ikke direkte en lydfilm, så det viktigste er at dialogen er klar, og det er den. Det er først og fremst filmmusikken som benytter seg litt av sidehøyttalerne noen ganger, men det skjer ikke mye der.
Ekstramaterialet består av et kommentatorspor, slettede og forlengede scener.