Tidligere japanske soldater forteller om hva de gjorde med kineserne før og under den andre verdenskrig.
Nå har jeg sett en del av disse filmene som handler om hva japanerne gjorde mot kineserne før og under den andre verdenskrig.
Det som blir fortalt her er ikke sjokkerende, jeg visste alt dette fra før. Så Japanese Devils ble for meg litt kjedelig, filmen har også en spilletid på 160 minutter, som er for mye. Her burde man ha trimmet filmen en god del ned. Intervjuobjektene er tidligere soldater som forteller om sine opplevelser.
For personer som ikke vet så mye om hva japanerne gjorde mot kineserne så er Japanese Devils sikkert en mer interessant opplevelse enn det var for undertegnede. Men skal jeg være ærlig synes jeg at noen av dokumentarfilmene jeg har sett som tar opp dette temaet er mye bedre og interessant enn det de tidligere soldatene har å fortelle i Japanese Devils. Noen av dem snakker så sakte, husk på at de er alle sammen veldig gamle, og når noen forteller sine historier på en veldig sakte måte så er det lett å fokusere på andre ting enn skjermen. Men de har alle fine gebiss, med unntak av en person som trenger å få justert sine gebiss, de faller jo nesten ut av munnen hans!
Det Japanese Devils har som de andre dokumentarfilmene ikke har er at vi ser krigens ettervirkninger, og vi forstår bedre hvorfor de gjorde ting de gjorde. Det er vanskelig å forstå at mennesker kan gjøre det japanerne gjorde mot kineserne, men husk på det man lærer på skolen, nemlig flokkmentaliteten. Japanerne var gale, og de fortjente begge atombombene. Det som skremmer meg mest er at mange japanere fremdeles hedrer krigsforbrytere, det har du kanskje sett i nyhetene også.
Det man skal legge merke til er at flere av intervjuobjektene smiler og hygger seg når de forteller om grusomhetene de påførte andre mennesker og hva de så. Det virker som om noen av dem fremdeles blir tente av å prate om disse grusomhetene. Det er kun noen få av intervjuobjektene som får problemer med å fortelle oss om hva de gjorde.
Jeg vet ikke om det har kommet dokumentarfilmer som handler om personer som fremdeles hedrer krigsforbryterne i Japan. Japanese Devils starter med dette der vi ser personer som takker krigsforbryterne, og vi ser personer som skammer seg over Japans fortid. Dette hadde for meg vært mye mer interessant å se på, enn å høre alle disse lange historiene man får høre i Japanese Devils. Filmen burde halvert antall intervjuobjekter, og brukt halve spilletiden på det filmen startet med. Hvorfor er det mange som er stolte over det japanerne gjorde mot kineserne? De burde ha en jævla god grunn til å forsvare sin mening.
Selv om jeg er veldig fascinert og liker mye av japansk kultur, så er det også trist å se på hva som skjer med mennesker som blir for isolerte på en øy. Japan har mange mentalt syke folk, vi får bare håpe at de dør ut snart og at en ny generasjon ikke blir ødelagt av gamle, syke tradisjoner. Japanerne har alltid misforstått begrepet ære.
