The Fisher King (1991)

Did you lose your mind all at once, or was it a slow, gradual process?

Jeff Bridges er en av mine favorittskuespillere, og han viser hvorfor i The Fisher King. Det er han som er selve bindeleddet i The Fisher King. Alle skuespillerne leverer gode rolletolkninger, men Jeff Bridges er enestående. Robin Williams er som vanlig Robin Williams, han spiller på de samme strengene som vi har sett og hørt før. Selv om jeg ikke fordrar Amanda Plummer, klarer ikke denne ekle kvinnen å ødelegge filmen med sin kvalmende stemme. Hun er faktisk god i The Fisher King som en nevrotisk usympatisk hurpe.

En merker at det er Terry Gilliam som er regissør med herlige kameravinkler og andre effekter med kameraet. Her er det mye humor og alvor blandet fint sammen. Jeg synes alltid at slutten er litt svak når Jack finner tilbake til seg selv igjen, der han viser at han ikke har lært noe og at han fremdeles er et dårlig menneske som utnytter andre og som kun tenker på seg selv. Det går for raskt unna i sluttminuttene, plutselig er alt over og alt blir til idyll. Jeg kjøper det ikke, jeg synes det blir for lettvint.

Jeg blir aldri lei av The Fisher King. Det er en rørende og velspilt film der Jeff Bridges leverer en av sine beste rolletolkninger i karrieren. Atmosfæren er ganske sprø, en atmosfære som kun Terry Gilliam klarer å skape. The Fisher King er en mørk, morsom, rørende og ganske rå film, og det er denne blandingen som gjør The Fisher King til nettopp den en ganske så unik film.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top