It don’t matter what you tried to do, you couldn’t destroy me! I’m still standing! I’m still strong! And I always will be.
Antwone Fisher er basert på sanne hendelser. Denne gangen har Denzel Washington inntatt regissørstolen, og samtidig spiller han en sentral rollefigur i filmen som en psykolog som får en sint og frustrert pasient som løser alle sine problemer med vold. Sammen hjelper de hverandre til et bedre liv.
Antwone Fisher bød ikke på noe nytt i sjangeren, men det var en helt ok film. Det filmen savnet var mer karakterdybde, for psykologtimene ble for lette etter min smak. Det hele ble så forenklet, og svaret på problemet var kjempeenkelt for Antwone Fisher. Og når han først finner ut at han skal oppsøke sin fortid, så forsvinner problemene og alt er rosenrødt. Men etter det han opplevde så skal du ikke fortelle meg at det ikke etterlater arr.
Man merker at det er Denzel Washington som er regissør her, for filmen er like rolig og avbalansert som selveste Denzel Washington er. Så filmen er i stødig hender, men Denzel Washington burde ha sett litt på psykologtimene i Good Will Hunting. Der var det sterke scener som rørte en, det var det ikke her.
