This, Madame, is Versailles.
Marie Antoinette visste jeg ingenting om før etter denne filmen der Sofia Coppola leker seg med farger, kjoler og kjedsomhet, som vanlig. Sophia Coppola er veldig opptatt av kjedsomhet, og det blir da en del repeterende scener, spesielt i starten av filmen, men så går filmen videre og årene går fort unna før det hele er over.
Marie Antoinette er en fargerik film med artig musikk og ganske lite innhold egentlig. Dialogen er stiv, og det er mange skuespillere her som ikke kler rollene de spiller. Rip Torn og Molly Shannon er to torner som stikker seg ut. Rip Torn var et merkelig og upassende valg, da kunne man likegodt ha brukt Gary Busey i denne rollen. Molly Shannon er vel noe av det mest ekle som har besøkt skjermen min litt for ofte. Jeg klarer bare ikke den kjerringa. Æsj!
Kirsten Dunst leverer en god rolletolkning, sjarmerende og sårbar, bortskjemt og langt unna sitt trygge hjem. Tenk på den nedturen når hun skal møte prinsen sin for første gang, og opp dukker den lite pene utgaven av Tom Cruise, Jason Schwartzman. God skuespiller, herlig stiv rolletolkning som Keanu Reeves nok var stolt av, bare at Jason Schwartzman gjør det med vilje.
Etter at filmen var ferdig leste jeg om denne Marie Antoinette. En merkelig dame, og Sofia Coppola får frem ganske bra hvem denne dama var. Selv med innholdsløs dialog, klarer hun og Kirsten Dunst å vise frem mye av egenskapene til denne litt forvirrede dama.
Etter den fantastiske Lost in Translation ble Marie Antoinette en skuffelse for de fleste. Den ble rett og slett for ordinær, selv om den første halvdelen er sjarmerende og ganske morsom, spesielt når Asia Argento skremmer de fleste med sitt intense blikk. Igjen, et merkelig rollevalg, men Asia Argento klarte seg fint, det er faktisk hun jeg vil huske best fra Marie Antoinette. Filmen dabber av den siste halvtimen, og Sofia Coppola viser tydelige svakhetstegn med sin historiefortelling som aldri blir fullført og ting skjer for raskt mot slutten av filmen.
Hadde aldri hatt sansen for Kirsten Dunst før jeg så denne filmen, men etter denne så jeg også Wimbeldon. Jeg har nok undervurdert Dunst, for selv om denne filmen (Wimbeldon også forsåvidt) er små kommaer i filmhistorien og fort glemt, må jeg si at Dunst er en langt bedre skuespiller enn jeg har gitt henne kredit for.
Hadde mye av det samme inntrykket du hadde av henne. Spesielt var hun forferdelig i Spider-Man-filmene. Men hvis rollene er riktige, så er hun ikke så aller verst. Lenge siden jeg så Interview with the Vampire, men jeg mener å huske at hun var veldig solid i den filmen, tatt alderen i betraktning. Hun var også veldig god i Melancholia, spilte sikkert mye på erfaring i den filmen med tanke på smellen hun fikk.