Flight (2012)

En flypilot som sliter med alkoholproblemer, redder mange menneskeliv når flyet får tekniske problemer. Nå får han en ny sjanse i livet, spørsmålet er om han vil ta vare på den.

Denzel Washington er knallgod i Flight. Endelig må han spille på flere strenger, det er noe jeg har savnet å se de siste årene. Som film er Flight en typisk film man kun ser en gang. Jeg satt skuffet igjen, for det er vanskelig å se en film med en protagonist som fornekter at han er en rusavhengig person som har mistet kontrollen. Alkoholen har gjort at han ikke vet hvem han er eller var, det samme lurte jeg på også, noe som sikkert var poenget. Men å sitte og se på det i over to timer blir for mye til slutt, selv om det er interessant å se et karakterstudie av en mann med hjerne som så å si har ingen rundt seg som han kan kalle ekte venner eller familie. Dette er den typiske selvdestruktive mannen som fornekter alt som er negativt med hans livsstil.

Flystyrten er vellaget og byr på nerve og spenning, selv om Denzel Washington er kongen på haugen. Men den andre akten byr på store problemer med en ubrukelig liten kjærlighetshistorie med en narkoman kvinne som ikke bringer noe til bordet i det hele tatt. Hun forsvinner plutselig også, hva var poenget med henne, for hun har ikke noe personlighet.

Det som virkelig ødelegger er de siste 10 minuttene av filmen. Her har protagonisten kjørt løpet nesten helt ut, men så skjer det noe dessverre jeg forventet også skulle skje. Dette ødela veldig mye for filmens del, og som gjør at Flight ikke blir en film man vil huske i ettertid. Jeg ville at han skulle kjøre løpet helt ut, men neida, noe må skje når den store prøvelsen er nesten ferdig.

Denzel Washington storspiller, men filmen snubler når det gjenstår 10 minutter og den har en ubrukelig kjærlighetshistorie som ikke bidrar med noe som helst.