Jungelliv.
Bilde: 1.75:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1, Norsk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
I jungelen finner en panter et spedbarn som er forlatt. Panteren tar med seg spedbarnet til en ulv som akkurat har fått unger, og den snille ulvemoren oppdrar menneskebarnet som får navnet Mowgli. En vakker dag dukker det opp en drapslysten tiger i jungelen der Mowgli lever, og de snille dyrene i jungelen finner ut at Mowgli vil få det tryggest hos menneskene. Det aksepterer ikke Mowgli, han hører hjemme i junglen med de hyggelige dyrene! Og da starter eventyret.
The Jungle Book er nok en Walt Disney-klassiker som sikkert 90 % av jordas befolkning har sett eller hørt om, minus kannibalene. Igjen så husker undertegnede svært lite om selve filmen, jeg så filmen mange ganger i min barndom, men underveis så byttet jeg ut Walt Disney-filmene med Transformers, He-Man and the Masters of the Universe, Tom & Jerry og selvsagt ninjaer. Fordelen da er at jeg på en måte ser filmen for første gang i voksen alder.
Det er først når jeg har blitt eldre at jeg virkelig ser genialiteten i de gamle filmene som Walt Disney lagde i sine beste år. Disse filmene var laget med hjertet, og ikke bare for å tjene masse penger, slik som mange av dagens animasjonsfilmer er. Selv Pixar har hoppet på pengetoget, da har vi kun Studio Ghibli igjen som er det beste animasjonsstudioet i verden. Det skal japanerne ha ros for, ære før penger.
Så over til selve filmen. Karakterene i The Jungle Book er selvsagt sjarmerende. Det som er synd er at noen av de artigste karakterene får alt for lite skjermtid. Jeg tenker spesielt på slangen og orangutangen som er to herlige typer. Det er disse to, spesielt slangen jeg husker fra min barndom, mer husker jeg egentlig ikke.
The Jungle Book er en underholdende film, men den har noen store problemer. Som nevnt blir det for lite skjermtid for noen av de artigste karakterene. Et annet stort problem er at det blir for mye fjas og sang, det er ikke mye til historie her. Protagonisten går fra scene til scene der det blir sang og dans, slik fortsetter det hele tiden.
Jeg ble også skuffet over animasjonen, jeg husket ikke at den var så enkel. Jeg fikk ikke følelsen at man befant seg i jungelen med den enkle og lite fargerike animasjonen, det ble kjedelig, sterilt og tomt.
The Jungle Book har ikke flyt eller rytme, jeg savnet en helhet og en naturlig fremdrift der unge Mowgli lærer noe på turen. Og den siste scenen er jo ganske forkastelig der kvinnen plutselig blir ondskapen selv, samtidig er det jo mye sannhet i den scenen når kvinner blunker med øynene og mannen adlyder ordre. Tragisk, men sant.
The Jungle Book er fremdeles sjarmerende, men selve utførselen kunne vært bedre sett med dagens øyne.
Bilde: 9/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 8/10
Bildet er strøkent. Det som gjør at jeg ikke gir full pott er at animasjonen er veldig myk og omgivelsene er litt livløse. Jeg kunne ikke se skader på bilder, bedre enn dette vil aldri The Jungle Book se ut.
Dialogen er klar og tydelig, og det beste er at den faktisk er litt varm og ikke har den hule og metallisk klangen man pleier å høre i eldre filmer. Lydsporet benytter seg selvsagt mest av senter og fronthøyttalerne. Det skjer ikke så mye i de andre høyttalerne, lyden klarer aldri å fylle opp rommet selv om lydsporet er i 7.1.
Ekstramateriell:
“Jeg vil bli som du” – besøk i dyreparken Animal Kingdom (18 minutter)
Oppvekst med ni gamle menn (41 minutter)
Bak kulissene (80 minutter)
Den forsvunnede karakteren – Rocky The Rhino (6 minutter)
Musikk og mer (24 minutter)
Syng med
Alternativ slutt (9 minutter)
Kommentatorspor
Junglemania (14 minutter)
Jeg hater Disney og deres kampanje for å menneskeliggjøre dyr. Greit nok for unger som vokser opp på landet eller med mye friluftsliv. Men det er en bak omliggende moral her om at for at vi virkelig skal bry oss om levende vesener må de få menneskelige trekk. Når i tillegg grunnleggeren av dette svineriet var en aktiv pedofil, bør man se hele frieriet mot barn med helt andre øyne. På tide at svineriet rundt Disney blir rullet og og bakmennene dratt ut av sine huler og lynsjet på åpen gate, det er nemlig fortsatt en av de mektigste pedofili ringene i verden som styrer skuta.
Ser den, og igjen har du informasjon om ting jeg ikke har hørt om før jeg søkte på Google. 🙂
Noe informasjon har man jo bare ved å følge med på hva de driver med? Den såkalte “Mickey Mouse club” som systematisk henter inn 13-14 år gamle jenter og får de til å posere i sexy skoleuniformer i sexy stillinger. (Spears, Aquilera, Cyrus med mange flere). Dette er jo for å jobbe inn en innstilling om at det er helt ok å runke til unge skolejenter. Avskyelige folk.
Har aldri sett MMC, så jeg følger ikke så mye med, det innrømmer jeg. Bare hørt om enkelte artister og skuespillere som startet der, og det du sier er jo selvsagt korrekt. Det blir bare galt. Tenker også på foreldrene som tillater det, men det emnet har vi diskutert før. Penger, berømmelse etc.
Normalt er det slik at jo mer man forsker på ett emne eller selskap som det er mye myter rundt, finner man ganske raskt ut at det er mye tull der ute og at sannheten sjelden er så ille som mytene. Problemet med Disney er at jo mer man forsker på mannen og selskapet dess verre ser det ut, ganske sjelden kost. Man finner store utbetalinger fra CIA på 50-60 og 70 tallet i en gruppe filer som CIA prøvde å ødelegge da MK-ULTRA prosjektet ble blåst åpent av noen våkne journalister (MK ultra er det ulovlige prosjektet der CIA og marinen eksperimenterte med hjerne kontroll, de fleste forbinder nok dette med ulovlig spraying av radioaktivitet og LSD rett inn i nabolag bebodd av vanlige familier). 10 esker med dokumenter (regnskap) for dette sorte prosjektet (hemmelig, skjult for offentligheten) viser at Disney mottok disse beløpene i forbindelse med MK-Ultra.
Høres ikke bra ut, jeg vil ikke forske videre, Roar. 😉 Jeg vil bare se noen filmer, komme meg vekk fra virkeligheten noen timer. Men det er sikkert artig hvis man er interessert i dykke dypt ned i dritten som ikke mange vet om, sånne som undertegnede trenger noen oppvekkere en gang i blant. Det er mye jeg vet, men jeg var ikke klar over den mørke siden ved WD.