If I die, then I will die well dressed.
The Patriot har mange gode skuespillere som leverer solide rolletolkninger. Mel Gibson leverer som alltid følsomme rolletolkninger, selv om det blir litt for mye bevegelse med blikket når han er i det emosjonelle hjørnet. Hans nemesis er Jason Isaacs, og for en rolletolkning han leverer! Jeg vil gå så langt å si at han er en av tidenes beste filmskurker. For en kald psykopat. For noen ondskapsfulle øyne. Hver gang han kommer ridende på sin hest forandrer atmosfæren seg totalt.
The Patriot blir aldri kjedelig. Filmen er lang, rundt 180 minutter, men det skjer noe hele tiden og man har solide rollefigurer som klarer å skille seg ut fra mengden. Eneste svakheten er egentlig kampscenene som ikke er de beste jeg har sett. Den siste avgjørende kampscenen blir for liten. For mange nærbilder og sakte film gjør at denne avgjørende kampen mister kraft og driv. Til slutt ble det for mye amerikansk flagg og patriotisme, scenen med det amerikanske flagget og Mel Gibson ble for drøy.
Det er utrolig å se hvordan kamper ble kjempet for noen hundre år siden. Det er dumt å se på med nåtidens øyne, men på den tiden hadde man jo ikke det største utvalget av våpen, så det ble mange nærkamper. Sjansen for å dø var stor når man kun har ett skudd før man må lade geværet, så man kan si at disse karene hadde nerver av stål der de ble plaffet ned en etter en.
En underholdende film som er best på å vise kjærlighet og ondskap. Kampscenene kommer i andre rekke.
