Liver er ikke alltid like lett.
Oishii Man er en rolig og terapeutisk film der en ung sørkoreaner reiser til Japan for å lege sine sår og få krefter til å ta opp kampen med sine problemer. Han er musiker av yrke, men han har fått en hørselshemming som er irreversibel. Han klarer ikke å samle tankene, derfor tar han reisen til Japan og en plass der det befinner seg minst mulig mennesker. Han treffer en ung japansk kvinne, og de finner tonen som venner, ikke noe mer.
Oishii Man minner meg om en annen sørkoreansk film, Feathers in the Wind, bare at Oishii Man har en protagonist som sliter mer siden han delvis har fått ødelagt livet sitt når hørselen svikter. Her får man vakre bilder av snø og is, dette er en film som får seeren til å slappe av, møte hyggelige mennesker og møte sine demoner i hverdagen.
Mange har vært og er i den situasjonen som protagonisten her befinner seg i. Det var ikke vanskelig for undertegnede å kjenne seg igjen i hans problemer og forstå hans frustrasjon. Det er ikke morsomt når kroppen ikke tillater deg til å gjøre ting som betydde mye for deg, det er en skikkelig nedtur når kroppen sier stopp, nå er det slutt. Den smarte aksepterer det etter en stund, den stae kjemper og kjemper, men det pleier å ende med tap. Da er det bedre å inngå et kompromiss.
En langsom og tenkende film som kan virke smertestillende i 90 minutter.
