Sultestreik og lidelse.
Hunger er basert på sanne hendelser. Politikk har aldri interessert meg, men IRA har vel de fleste hørt om. Noe vet jeg selvsagt, men jeg har aldri gått i dybden. Hunger er en film som tar opp et vanskelig tema. Skal man føle med de innsatte eller fengselsbetjentene? Jeg følte mer for fengselsbetjentene som kun gjorde jobben sin med vanskelige fanger. Det kan ikke være særlig hyggelig når man kun gjør jobben sin. Om noen av fangene var uskyldige får man aldri svar på, men hvis alle var skyldige og bevisene var klare, kan jeg ikke si at jeg følte mye sympati for de innsatte. De gjør det vanskelig for seg selv og omgivelsene.
Hunger er kjent for å ha en lang tagning på rundt 17 minutter når Bobby Sands prater med en prest. Dialogen er god, men kunne ha vært kortet litt ned. Det er flere lange tagninger, noen bedre enn andre. Scenen med en fengselsbetjent som vasker gulvet var unødvendig. Når scenen startet ante jeg at man ville få se hele gulvvasken, det stemte dessverre. En helt unødvendig og kjedelig scene. Jeg skjønte meningen med scenen, men scenen burde uansett ikke vært filmet i sin helhet. Å vaske gulvet er ikke morsomt i virkeligheten, da blir dobbelt så verre når man må se noen vaske et helt gulv i en film.
Skuespillerne leverer solide rolletolkninger, spesielt Michael Fassbender som spiller Bobby Sands. Alle husker når Christian Bale slanket seg syltynn i The Machinist, det samme gjør Michael Fassbender i Hunger. Hunger er en skitten film med nakne menn og bæsj oppetter veggene. Og når Bobby Sands bestemmer seg for å sultestreike blir Hunger en helt for jævlig film med en syltynn Bobby Sands med store sår over kroppen som klarte å sultestreike i 66 dager før han sa takk for seg!
En skitten film som vil få deg til å feste blikket en annen plass enn skjermen når sultestreiken starter.
