Visit my YouTube channel here.

The Stand (1994)

Pleased to meet you, Lloyd. Hope you guessed my name.

The Stand har jeg sett en del ganger nå, og denne miniserien på seks timer blir bare dårlige for hver gang jeg ser den. Jeg husker at jeg presterte å lese boken denne filmen er basert på etter at jeg hadde sett filmen to ganger! Jeg tror boken var på rundt 1700 sider, og etter det jeg kan huske var filmadapsjonen veldig lik hendelsene i boken. Så det var ikke akkurat en spennende opplevelse.

Historien er god, men jeg har store problemer med rollefigurene. Man må ha rollefigurer med ulike personlighetstrekk, men det får da være måte på hvor sære rollefigurene er i The Stand. Det hjelper heller ikke at veldig mange av skuespillerne overspiller.

Rollefiguren som gikk meg på nervene var Mother Abigail Freemantle og hennes religiøse pisspreik. Hun begynte å ligne mer og mer på Yoda fra Star Wars-filmene, noe som faktisk er litt morsomt. Den beste rolletolkning leverer Jamey Sheridan som spiller demonen Randall Flagg. Hver gang jeg ser The Stand og Jamey Sheridan tenker jeg på Mel Gibson i Lethal Weapon. Jamey Sheridan er bare en mye mindre pen og tjukkere utgave, men sveisen og klærne er i orden. Og hver gang jeg ser Jamey Sheridan, tenker jeg på The Stand og Randall Flagg. Har du ikke sett The Stand, så garanterer jeg deg at du vil huske filmen for en ting, Jamey Sheridan.

The Stand holder seg ikke like godt etter noen gjensyn. Typisk en serie man kun burde se en gang, for minnene var da gode. Nå begynner The Stand å irritere med svakheter og mange forferdelige rollefigurer.

2 kommentarer til «The Stand (1994)»

    1. Det var artig å se Jamey Sheridan i Homeland. Det var noe kjent med ham, og jeg dro med engang kjensel på hvem det var når han smilte med sitt ville smil og øynene hans. The walking man, hehe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: